Hva gjør at noen er «kule»? Seks trekk kan avgjøre om du har det i deg

Finnes det en hemmelig oppskrift som forklarer hvorfor personer så ulike som David Bowie, Samuel L. Jackson og Charli XCX fremstår som så selvsikre – og, vel, kule?

En ny studie antyder at det finnes seks spesifikke egenskaper disse personene har til felles:

Kule mennesker oppfattes i stor grad som utadvendte, hedonistiskehedonistiskeI dagligtalen brukes ofte ordet «hedonist» om en person som kun er opptatt av umiddelbare sanselige nytelser, som for eksempel mat, rus og sex. Kilde: SNL.no, mektige, eventyrlystne, åpne og autonomeautonomeEn person regnes som autonom når grunnene for hvordan personen handler, er personens egne grunner. Kilde: SNL.no.

Studien, som ble publisert i Journal of Experimental Psychology: General omfattet nesten 6000 deltagere fra tolv forskjellige land.

Deres oppfatninger av hva som er «kult» var bemerkelsesverdig like, uavhengig av bosted, alder, inntekt, utdanning eller kjønn.

– Det som overrasket meg stort, var at resultatene i stor grad var de samme overalt, sier Caleb Warren.

Han er professor ved Eller College of Management ved University of Arizona og en av studiens forfattere.

For å delta i studien måtte deltakerene kunne gjenkjenne ordet «cool» på engelsk, uten oversettelse.

Dette antyder at de allerede var kjent med – eller kanskje til og med idoliserte – ideer om kulhet fra rike vestlige land som USA.

Studien gir dermed et innblikk i hvordan kulturelle ideer sprer seg globalt, sier Joseph Henrich, antropolog og professor i menneskelig evolusjonsbiologi ved Harvard. Han var ikke selv involvert i studien.

– Den amerikanske suksessen har globalt ført til spredning av musikkstiler og enormt kulturelt innhold. Dette inkluderer tilsynelatende også ideen om kulhet, sier Henrich.

Hva skiller «kul» fra «god»?

Kulhet er ikke et tema det forskes mye på. Men tidligere forskning har vist at kulhet forbindes med noe positivt: Kule folk er vennlige, kompetente, trendy og attraktive.

Men Warren og kollegene ønsket å forstå hva som gjør noen spesielt «kule» (som i den engelske betegnelsen «cool»), og ikke bare «gode» (som i den engelske betegnelsen «good»).

Deltagerne ble derfor bedt om å tenke på fire spesifikke personer: én som er kul, én som ikke er kul, én som er god, og én som ikke er god.

Deretter evaluerte de disse personene ved å fylle ut spørreskjemaer som målte 15 ulike egenskaper.

Det viste seg at kule og gode personer delte mange egenskaper. Men de gode ble også betraktet som mer konforme, tradisjonelle, trygge, varme, medgjørlige, samvittighetsfulle og rolige – og som mer opptatt av universelle verdier (som likhet og omsorg for alle).

De som ble sett på som kapable, ble betraktet som både kule og gode.

Begrensninger og kulturelle forskjeller

En begrensning ved studien er at personer som ikke kjente til ordet «cool», ble ekskludert. Dermed vet vi ikke hvor vanlig bruken av ordet er i ulike land, eller hvordan kulhet påvirker sosial status i forskjellige kulturer.

Studien inkluderte personer i ulike aldersgrupper, men de fleste deltagerne var unge – i snitt 30 år eller yngre.

Andre studier har vist at kulturelle forskjeller spiller en stor rolle i hvilke egenskaper vi verdsetter.

– Aggresjon kan for eksempel gi høy status i enkelte vestlige kulturer, men lavere status i østlige kulturer, sier Mitch Prinstein, sjefpsykolog i American Psychological Association. Han har skrevet to bøker om popularitet – noe kulhet ofte fører til.

Bør man stebe etter kulhet?

Forskning antyder at behovet for å være kul er spesielt sterkt i ungdomsårene. Det påvirker hva folk kjøper, hvem de ser opp til, hvordan de snakker og hva de gjør når de skal ha det gøy.

Men det som er kult i samfunnet som helhet, er ikke nødvendigvis det du selv synes er kult. Derfor ba forskerne deltagerne tenke på hvem de personlig synes er kule og gode.

Det viste seg at egenskaper som vennlighet og hjelpsomhet ble assosiert mer med å være god enn med å være kul.

Så er kulhet egentlig noe man bør strebe etter?

– Jeg er svært i tvil, sier Warren.

En studie fra 2014 viste at tenåringer som oppførte seg «kult» i ungdomsårene – ved å ta risiko og være sosialt forut for sin samtid – ofte strevde senere i 20-årene, med problemer som rus og ustabile relasjoner.

– De gjør mer ekstreme ting for å virke kule, sa en av forskerne til The New York Times.

For populære ungdommer handler status om dominans, synlighet og oppmerksomhet, sier Prinstein.

Men det som gir suksess på lang sikt, er å være godt likt.

– Selv den mest ukule ungdommen vil sannsynligvis klare seg fint, så lenge de har én nær venn, sier han.

Kanskje er ikke kulhet – spesielt den overlegne «too cool for school»-typen – så ettertraktet likevel.

Denne saken ble først publisert i The New York Times.

Oversatt av Sanne Hansson Lier og ChatGPT