– Hva skal egentlig til?

Therese Engejordet Pardal (43) fra Hønefoss oppsøkte fastlegen i 2020, blant annet med blødningsforstyrrelser og smerter i underlivet.

Senere ble det funnet endometrioseendometrioseEndometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren finnes andre steder i kroppen. De fleste kvinner med endometriose kan få barn, men det kan også føre til at man trenger medsisinsk hjelp for å få det til. i store deler av underlivsstrukturen hennes, og eggstokken måtte fjernes.

– Drømmen vår om barn ble knust.

– De fem siste årene har vært en ond spiral som startet med disse fire linjene, sier hun og viser frem et ark.

Ifølge Pardal var dette alt fastlegen hennes hadde å rapportere til NAV etter det hun anslår var syv legebesøk i løpet av 2020.

Der står det ingenting om blødningsforstyrrelser og smerter i underlivet.

Foto: Annemor Larsen / VG

Da hun ba om innsyn i pasientjournalen sinpasientjournalen sinDen som yter helsehjelp har ifølge helsepersonelloven journalføringsplikt. Formålet er å sikre at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling av pasienten blir nedtegnet og kan gjenfinnes., var alle sidene tomme.

Ifølge Therese undersøkte ikke fastlegen plagene hennes, og henviste henne ikke videre til spesialist.

Det har også kommet frem at hun i ti år har blitt medisinert med en for høy dose av en medisin for en hudsykdom som gir uheldige bivirkninger, noe Rikshospitalet senere har beklaget, viser dokumentasjon VG har sett.

– Helseplagene mine gjorde at jeg ikke kunne jobbe, men jeg fikk ingen utbetaling hos NAV eller forsikringsselskap fordi jeg ikke fikk legeerklæring i tide, sier Therese.

– Hvis du sitter igjen med en ulegitimert fraværsperiode, ødelegger det alle rettighetene dine. Ingen kan overstyre en lege som ikke skriver ut sykmelding.

VG har sett dokumentasjon på at NAV etterlyste legeerklæringer fra fastlegen.

«Vi viser til gjentatte henvendelser fra NAV-kontoret, både skriftlig og per telefon», skriver de i brevet til legen og minner om at leger må følge helsepersonelloven.

Therese tror legens manglende rapportering sådde tvil i NAV-systemet om at hun i det hele tatt var syk.

– Jeg har jobbet siden jeg var 13 år, så det var fortvilende da de fryste alle rettighetene mine.

Den aktuelle legen ble i tingretten i høst dømt for vold, men har anket saken.

VG har rettet gjentatte forespørsler til hans forsvarer, for å få mannens uttalelser både om dommen og påstandene fra Pardal, men forsvareren viser til sin taushetsplikt og har ikke besvart spørsmålene.

Therese før hun ble syk.

Therese hadde også store nakke- og ryggproblemer, og helseproblemene hennes eskalerte samtidig med at landet var coronastengt.

Samtidig sto ektemannen Bruno, som jobber i restaurantbransjen, plutselig uten jobb.

Dermed ble det raskt store konsekvenser for parets økonomi.

– For å få råd til mat i julen 2020, måtte jeg selge bunaden min. Vi hadde ikke råd til husleie og måtte flytte til Brunos hjemland Portugal for å kunne bo med hans familie, sier Therese.

Hun forteller at de har vært utsatt for en rekke uheldige omstendigheter, men mener at mye startet med manglende oppfølging fra deres forrige fastlege.

– Jeg forstår at det kan være legemangel på små steder, men jeg ville mye heller kjørt en halvtime ekstra for å komme til en ordentlig lege enn å bli utsatt for en som er udugelig. Man er helt maktesløs overfor en fastlege som ikke fungerer.

Therese forteller at helsen hennes i dag er verre enn noensinne. Hun er sengeliggende store deler av døgnet og trenger mye hjelp fra Bruno.

Mange klager

Ekteparet fra Hønefoss er langt fra de eneste som har klaget på denne fastlegen.

VG har fått innsyn i en rekke klager til statsforvalteren i Østfold, Buskerud og Akershus fra pasienter, som blant annet dreier seg om feil i journaler, dårlig kommunikasjon, manglende reseptfornyelse og diagnosesetting per telefon.

I tillegg mottok statsforvalteren en bekymringsmelding fra kommuneoverlegen i Ringerike.

Den tok for seg flere forhold, som:

• Legens hyppige sykefravær (både korttidsfravær og lengre fravær i mange uker uten at kommunen eller pasientene fikk beskjed)
• Faglige forhold (blant annet utskrivning av medisiner til tross for sterk fraråding fra spesialisthelsetjeneste)
• Manglende samhandling med offentlige instanser (NAV varslet om mangelfull sykefraværsoppfølging og mangelfulle legeerklæringer fra legen).

Kommuneoverlegen forteller til VG at de også gjorde tiltak, som å avlaste legen ved å redusere pasientlisten hans.

Varslet ikke Helsetilsynet

I mars 2024 sendte han en «utvidet bekymring» til Statsforvalteren. Det har kommet enda flere bekymringer som vurderes som «potensielt farlige for pasientsikkerheten».

Men statsforvalteren tar ikke videre kontakt med Statens HelsetilsynStatens HelsetilsynStatlig etat som fører tilsyn med helse- og omsorgstjenester for å sikre at de er forsvarlige og i tråd med lovverket. .

– Det er riktig at det ikke kom noen sanksjoner fra Statsforvalteren og at legen derfor ble værende i stillingen i en noe lengre periode før engasjementet ble avsluttet, sier kommuneoverlegen til VG.

Legens fastlegeavtale med denne kommunen ble avsluttet sensommeren 2024, men med legeautorisasjonenlegeautorisasjonenEn offisiell godkjenning som gir en person rett til å praktisere som lege i Norge. i behold kunne han fritt søke jobber andre steder.

VG kjenner ikke til om han har jobbet som lege etterpå.

– Er denne saken et eksempel på at systemet ikke beskytter pasientene tilstrekkelig?

– Pasientsikkerheten kommer alltid først, men vi må samtidig sørge for at leger i en vanskelig situasjon får hjelp og oppfølging, sier kommuneoverlegen.

Først i oktober i år, etter at arbeidsforholdet ved legekontoret ble avsluttet, sendte Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus en sak om den aktuelle legen til Helsetilsynet.

De forteller at de også varslet om ham i 2015.

Helsetilsynet finner også en sak på legen fra 2011. «Den ble avsluttet uten reaksjon», skriver presseansvarlig i en e-post.

– Hvor alvorlige hendelser skal til for at Statsforvalteren kontakter Helsetilsynet?

– Vi drøfter alltid saker med Helsetilsynet dersom vi mener at saken umiddelbart bør oversendes for vurdering av suspensjon, svarer assisterende avdelingsdirektør hos statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Thea Belseth.

Assisterende avdelingsdirektør

Thea Belseth

– Dette gjelder saker der det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall av autorisasjon er oppfylt, og der vedkommende anses å være til fare for sikkerheten. Det gjelder også saker der det er nødvendig å stanse virksomhet som kan være til fare for sikkerheten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Dømt for vold

I høst ble legen dømt for vold.

I dommen står det at krangelen skal ha handlet om mannens bruk av alkohol.

Det endte ifølge dommen med at han festet et halsgrep på offeret og deretter skallet hen i ansiktet, slik at vedkommende begynte å blø neseblod.

Mannen hadde over to i promille da politiet testet ham senere.

Under rettssaken erkjente han at det hadde oppstått håndgemeng mellom dem, men sa seg ikke skyldig i tiltalen.

Mannen ble dømt til 45 dagers fengsel. I dommen står det at mannen fortsatt «er i arbeid som lege».

I Helsedirektoratets register over helsepersonell i Norge, er han oppført med en aktiv legeautorisasjon.

Det betyr at mannen fortsatt kan jobbe som lege.

Det opprører Therese Engejordet Pardal, som spør:

– Hva skal egentlig til for å miste autorisasjonen?

VG kontakter Statens helsetilsyn 5. desember. Over en måned etter at legen ble dømt, har tilsynet fortsatt ikke fått noe informasjon om domfellelsen.

– Vi er kjent med at det har vært tidligere klagesaker på legen, men ikke dommen fra Oslo Tingrett, svarer Nina Vedholm i presseavdelingen.

Hun bekrefter at Helsetilsynet nå vil innhente dommen og opprette tilsynssak.

Statsforvalteren kjenner heller ikke til denne voldsdommen.

Hvem har egentlig ansvaret for å melde fra til helsemyndighetene?

Et regjeringsoppnevnt utvalg, som ble oppnevnt etter VGs avsløringer om psykolog Sverre Varhaug i 2021, slår i sin rapport fra 2022 fast i et eget punkt:

Samarbeidet mellom helsetilsynet og politi- og påtalemyndighet må styrkes.

På VGs spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsetilsynet og Helsedirektoratet om rapporten i november i år, var svaret at samarbeidet er styrket etter at rapporten kom.

Men: «Helsetilsynets erfaring er at det er klare regionale forskjeller på hvor godt dette samarbeidet er.»

Helsedirektør

Sjur Lehmann

Burde Helsetilsynet vært informert om at denne legen – med full autorisasjon – er blitt dømt for vold?

Helsetilsynets direktør Sjur Lehmann mener det.

– Vi mener at påtalemyndighetene/politiet bør informere tilsynsmyndighetene, når et helsepersonell er siktet eller dømt for alvorlige forhold. Og vi ønsker informasjon på et tidlig tidspunkt, sier Lehmann.

Han understreker at de nå vil følge opp dette videre.

– Så det er ikke riktig at samarbeidet er styrket?

– Samhandling i straffesaker har vært tema i dialogmøter mellom Helsetilsynet og statsforvalterne, og vår veiledning til statsforvalterne er endret for å fremme dette. Vi oppfatter likevel at det er regionale forskjeller og at dialogen sentralt bør styrkes, svarer Sjur Lehmann.

Han vil følge opp for å sikre kompetanseheving og utvikling av samarbeidet.

Therese Engejordet Pardal har selv jobbet på ledernivå i en kommune, og er sterkt kritisk til hvordan varslene mot hennes tidligere fastlege ble håndtert.

– Legen trenerte og forsinket kritisk helsehjelp og rettigheter for oss. Han var farlig for pasienter, men fikk kun et lite «smekk på labben» av Statsforvalteren, som skal passe på at innbyggerne får forsvarlig helsehjelp, sier hun.