I hendene på rike menn

3 hours ago 1



Tidligere i høst ble det annonsert at Met Galaen i 2026 offisielt er sponset av Jeff Bezos og hans nye fru, Lauren Sánchez Bezos.

Denne eksklusive gallaen holdes til inntekt for Costume Institute ved «The Metropolitan Museum of Art» i New York, og regnes som årets største motebegivenhet.

Det bemerkelsesverdige er at arrangementet ikke sponses av Amazon, men av det nygifte paret personlig.

Tidligere i år la Bezos-paret beslag på store deler av Venezia i forbindelse med bryllupet sitt, til kraftige protester fra lokalbefolkningen.

Kort tid etter prydet Lauren Sánchez Bezos forsiden av Vogue, et av verdens mest innflytelsesrike magasiner.

 Luca Bruno / AP / NTBJeff Bezos og Lauren Sanchez. Foto: Luca Bruno / AP / NTB

For mange fremsto dette som kjøpt og betalt, og som et forsøk på å pusse på omdømmet etter kritikken.

Vogue er tett knyttet til Met Galaen.

Det er magasinets tidligere sjefredaktør, Anna Wintour, som kontrollerer både gjestelisten og arrangementet.

Dette gjør koblingen mellom Bezos, Vogue og Met Galaen desto mer interessant, og problematisk.

Men hvorfor velger Jeff Bezos å gi penger til akkurat dette? Han er ikke kjent for å handle ut av ren godhet.

Tidligere i år har store grupper Amazon-ansatte streiket som følge av det de beskriver som inhumane arbeidsforhold og dårlige lønninger. Bezos’ personlige formue er på rundt 2400 milliarder norske kroner.

 ANGELA WEISS / AFP / NTBAnna Wintour, tidligere sjefredaktør i Vouge. Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB

Donasjonen til The Met skal ligge på rundt 60 millioner kroner.

Det utgjør omtrent 0,0025 prosent av formuen hans. Overført til en vanlig husholdning tilsvarer det at en person med én million kroner på konto gir 25 kroner.

Bezos gir ikke sine ansatte bedre arbeidsvilkår.

Han har ikke navnet sitt på sykehus, offentlige biblioteker, skoler eller universiteter. Men Met Galaen, et eksklusivt motearrangement, har han valgt å sponse.

Ved å støtte et kulturelt arrangement i denne skalaen forsøker Bezos å plassere seg selv i et mer positivt lys.

Dette kan sammenlignes med hvordan gulfstatene sponser store sportsarrangementer eller kjøper opp fotballklubber.

Offisielt handler det om å gi tilbake, men fenomenet har et navn: sportsvasking.

 ANDREA RENAULT / AFP / NTBDiana Ross og sønnen under Met Galaen i 2025. Foto: ANDREA RENAULT / AFP / NTB

Sportsvasking beskriver hvordan stater eller enkeltpersoner bruker idrett til å forbedre sitt omdømme og avlede oppmerksomheten fra kritikkverdige forhold.

Det Bezos driver med, er den kulturelle varianten av dette, kulturvasking.

Ved å sponse moteverdenens kanskje viktigste begivenhet forsøker han å fremstå som en kulturbærer, snarere enn en aktør som tapper samfunnet for ressurser.

Dette skjer ikke i et vakuum.

Teknoligarkene eier i dag store deler av medie- og underholdningsindustrien.

De er, ikke tilfeldig, også politisk tett på Donald Trump. Bezos eier Amazon, Prime Video og The Washington Post.

 Evelyn Hockstein / Reuters / NTBFoto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

Larry Ellison, verdens nest rikeste mann, eier TikTok, Indian Wells Tennis Garden og Paramount, som nå vil tvangskjøpe Warner Bros.

Warner Bros eier blant annet HBO, men viktigere, de eier CNN. Et mediehus Trump åpent har ønsket nye eiere fordi kanalen tør å stille ham kritiske spørsmål.

Elon Musk eier X. Mark Zuckerberg eier Meta, Facebook og Instagram.

Når milliardærer eier mediene vi konsumerer, underholdningen vi slapper av med og plattformene der samfunnsdebatten foregår, kontrollerer de også hvordan de selv, politikken de ønsker å fremme og menneskene rundt dem fremstilles.

Våre interesser, vår underholdning og vår fritid blir en del av deres propagandamaskin.

De eier plattformene hvor demokratiet skal utspille seg. Når teknokratene eier både nyhetsmedier, sosiale medier, underholdning og kultur, hvem holder dem ansvarlige?

Tidligere var det nettopp pressen og kultursektoren som fylte denne rollen.

De stilte makten til veggs, skapte motfortellinger og rom for kritikk. Hva skjer når også disse sektorene eies av dem som burde granskes?

Grunnen til at de ønsker å eie kulturen, er nettopp fordi det er i kulturen, i det kreative og i fritiden, at fellesskap, motstand og motkulturer kan oppstå.

Kunst, musikk, film, litteratur og mote har historisk vært steder der makt utfordres og nye ideer vokser frem.

Ved å eie kulturen kontrollerer de impulsene våre.

De kontrollerer hvilke historier som fortelles, hvilke stemmer som løftes og hvilke konflikter som tones ned.

De kontrollerer rommene der kritikk kunne ha fått fotfeste.

Alt vi konsumerer for å koble av fra hverdagen, alt som former identiteten vår og meningene våre, er i hendene på en liten håndfull ekstremt rike menn.

Bezos ønsker at donasjonen til The Met skal fremstå som en godhjertet gave. I realiteten er den en brikke i et langt større og langt mer urovekkende bilde.

Spørsmålet er ikke om dette påvirker kulturen vår. Spørsmålet er hvor lenge vi later som det ikke gjør det.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article