– Ikke en rettighet å få penger fra staten

2 days ago 11

Det knirker i døren inn til kirkerommet der alt endret seg.

Dmytro Ostanin sto midt i stormen i en helt spesiell sak for den russisk-ortodokse kirken i Norge.

Han pleide å være prest her i menigheten i Bergen – før han fikk sparken.

– Så fikk jeg klar beskjed fra kirkeledelsen i Moskva om å komme dit. Men det turte jeg ikke, sier han til TV 2.

Kritiserte krigen – fikk sparken

Ostanin er fra Ukraina og har vært tydelig i sin kritikk av Russlands fullskalainvasjon av hjemlandet.

Det førte ham på direkte kollisjonskurs med kirkens øverste leder, patriark Kirill. Patriarken er en av president Vladimir Putins viktigste støttespillere i Russlands angrepskrig.

Dette var en av årsakene til at Sverige tok et drastisk skritt mot kirken for over to år siden.

Ostanin er svært kritisk til patriarkens krigsstøtte.

– Det er feil. Det har ingenting med kristendommen eller ortodoksi å gjøre. Det er feil, gjentar han.

Ostanin er overbevist om at det var motstanden mot krigen som gjorde at han fikk sparken som prest i 2024. I oppsigelsen er derimot ikke krigen nevnt med ett ord.

– Kirken oppgir aldri krigsmotstand som den egentlige grunnen, men bruker heller disiplinære paragrafer som påskudd, sier Ostanin.

Turte ikke dra til Russland

Etter at han ble sparket, fikk han et brev fra ledelsen med klar beskjed om å komme til Moskva. TV 2 har sett brevet.

Dette er Moskvapatriarkatet:

Patriarkat er et kirkesamfunn i de ortodokse kirker. Patriarkatet er hovedsetet til den øverste lederen, patriarken. For eksempel leder patriarken i den russisk-ortodokse kirke sin kirke fra patriarkatet i Moskva. Der har han sitt religiøse og administrative senter. Det er her han og hans stab utøver sin kirkelige styringsrett (jurisdiksjon) over troende bosatt på kirkens territorium.

Kilde: snl.no

Mannen som undertegnet, er ingen hvem som helst. Nikolaj Lisjtsjenjuk var på det tidspunktet nestleder i utenriksavdelingen til Moskvapatriarkatet.

Frem til 2024 var han utplassert i Tsjekkia. Men da ble han kastet ut av landet fordi myndighetene mente han kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko, noe som ble bredt omtalt i tsjekkiske medier.

Selv nektet han for alle anklager og avviste bindinger til russisk etterretning.

Sikkerhetseksperter har lenge advart mot at den russisk-ortodokse kirken kan fungere som Putins forlengede arm ute i verden.

– Ja, hundre prosent – kirken er Putins forlengede arm, sier Ostanin.

Han dro aldri til Moskva. Han tok ikke sjansen.

– Folk arresteres for mindre saker enn dette. Det var farlig, forklarer han.

Han legger til at han har norsk statsborgerskap, ikke russisk.

– Jeg har to barn, så jeg ville ikke risikere å dra.

Brøt med Moskva

Selv om han ikke lenger kan virke som prest, er han fortsatt daglig leder for menigheten i Bergen.

I fjor tok de et uvanlig og dramatisk skritt da de valgte å melde seg ut av den russisk-ortodokse kirken. Ostanin er tydelig på at alle bånd til Moskva er kuttet og at de nå er en uavhengig ortodoks menighet.

– Moskva har ingenting med vår menighet å gjøre lenger. De kan ikke styre oss eller gjøre noe med våre finanser.

Nå mener han at norske myndigheter må se til Sverige.

Dette fikk byen til å steile

– Jeg synes at Norge må stanse statsstøtten til Moskvapatriarkatet, sier han bestemt.

Sverige sier nei – Norge gir millioner

Det er nå over to år siden Sverige stanset all statsstøtte til menigheter under Moskvapatriarkatet, slik TV 2 tidligere har fortalt.

Svenske myndigheter begrunnet dette blant annet med Moskvapatriarkatets tette bånd til russisk etterretning.

– Jeg kan ikke si om kirker her i Norge blir utnyttet av russisk etterretning, sier Ostanin, før han legger til:

– Men hvis naboene våre i Sverige mistenker at det kan brukes slik, hvorfor skulle det ikke kunne skje i Norge?

Ostanin understreker at kritikken rettes mot institusjonen Moskvapatriarkatet og ikke enkelte menigheter.

– Noen prester i Norge sier de er mot krigen, men det er ikke nok. Staten betaler til en organisasjon, og ikke til intensjonen til enkelte prester.

Den russisk-ortodokse kirken i Norge skriver på sine nettsider at alle menighetene befinner seg under ledelse av patriark Kirill.

Kirken oppgir navn på fire menigheter som TV 2 finner igjen på listen over trossamfunn som får statsstøtte. De fikk til sammen over ti millioner kroner i fjor.

Menighetene avviser bindinger

TV 2 har tatt kontakt med menighetene, og to av dem har svart skriftlig.

Menigheten i Rogaland, Hellige Irina, sier at selv om de har patriark Kirill som overhode, betyr det ikke at de støtter hans eller Russlands politikk.

De skriver videre:

«Vi har ingen konkrete opplysninger som gjelder mistanker om at russiske kirker blir brukt eller kan bli brukt for etterretning eller propaganda til russisk stat.»

Den største menigheten, Hellige Olga i Oslo, sier de ikke kan stille til intervju, men svarer skriftlig:

«Å frata ortodokse kristne tilskudd som trossamfunn, slik det er forankret i Grunnloven, ville ikke bare være svært trist for oss som opplever oss som lovlydige og redelige borgere – det ville også kunne være et tegn på en uheldig utvikling i samfunnet.»

To menigheter svarer

TV 2 har fått skriftlig svar fra to russisk-ortodokse menigheter i Norge. Vi gjengir dem her.

Hellige Olga i Oslo:

Takk for melding - og tilbudet om å stille til intervju.

Jeg ønsker imidlertid ikke å gå veldig dypt i dette myrlandskapet - medieoppmerksomheten blir dessverre ofte lite informativ og svært polemisk. Dessuten har jeg allerede tidligere uttalt meg om både mine egne og menighetens holdninger. Kjærlighetsbudet og Kristus står fortsatt sentralt.

Dersom noen mener at Hellige Olga menighet brukes i etterretnings- eller påvirkningsoperasjoner, bør dette konkretiseres og deles med menighetens ledelse – både hvordan dette eventuelt foregår og hvem som står bak – slik at vi kan bidra til å motvirke det.

Hvis det foregår ulovligheter, må de ansvarlige naturligvis politianmeldes. Det er ikke sunt med insinuasjoner og fordomsstempling i media uten dokumentasjon.

Hellige Olga menighet er et trossamfunn i Norge og forholder seg til norsk lov. Menigheten består av mange nordmenn, samt mange som aktivt har valgt å bosette seg i Norge, ofte i håp om å leve i et samfunn preget av frihet, respekt for individet og retten til å utøve sin tro.

Å frata ortodokse kristne tilskudd som trossamfunn, slik det er forankret i Grunnloven, ville ikke bare være svært trist for oss som opplever oss som lovlydige og redelige borgere – det ville også kunne være et tegn på en uheldig utvikling i samfunnet.

Skal staten begynne å definere hvilke trossamfunn som er ønskede og uønskede, legitime og illegitime? Og kanskje gradere sine egne medborgere? Historien viser at slike mekanismer hører hjemme i totalitære regimer. Jeg håper ikke Norge er på vei i en slik retning.

Hellige Irina i Rogaland (tilsvar noe forkortet):

Først og fremst vil jeg understreke at menigheten vår – Hellige Irina Menighet – er en helt selvstendig og selvstyrt menighet som lever og utfører religiøs virksomhet i det norske juridiske feltet.

1. Menigheten vår tilhører Den russiske ortodokse kirken som har overhode patriark Kirill.

2. Det betyr at vi minner patriark Kirill som patriarken vår i løpet av Gudstjeneste. Det betyr ikke at vi lever etter befalinger fra Moskva. Det betyr bare at vi har en kanonisk forbindelse med Den russiske ortodokse kirken.

3. Det betyr ikke at vi støtter politikken til Russland eller patriark Kirill i forhold til Ukraina eller i noe annet forhold.

4. Jeg støtter ikke denne politikken og har undertegnet et åpent brev mot krigen i Ukraina. Det var et åpent brev til cirka 300 russiske prester som ble publisert 1. mars 2022.

5. Vi har ingen konkrete opplysninger som gjelder mistanker om at russiske kirker blir brukt eller kan bli brukt for etterretning eller propaganda til russisk stat.

6. Vi har ikke noe forhold eller noen forbindelse med russiske spesielle tjenester og får ikke noen kommando fra Moskva.

7. Vi har ikke noe finansielt forhold til Moskva eller Russland. Alle inntektene våre har norske kilder – statstilskudd og donasjoner til sognebarn.

8. Menigheten vår er et multikulturelt og multispråklig samfunn. Medlemmene våre kommer fra 20 forskjellige land. Vi holder Gudstjenester på kirkeslavisk, norsk og gresk for at alle sognebarna forstår hva som sies i Gudstjeneste.

9. Vi driver ikke med propaganda for «russisk verden» eller noe slikt. Og det er helt umulig og helt utenkelig i en denne typen menighet. Det er det som bringer meg glede.

10. Vi er åpne for alle og alle er velkomne i menigheten vår uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, hudfarge osv.

– Dette angår ikke rettighetene til de troende, sier Ostanin.

– Dette er ikke en forfølgelse av noen. Dette er en politisk sak. Det er ikke en rettighet å få penger fra staten.

– Skattepenger går til krigen

Ostanin mener problemet består så lenge menighetene tilhører Moskvapatriarkatet.

– Staten gir skattepenger til organisasjoner som er en del av Moskvapatriarkatet. Patriarkatet støtter krigen. Så på den måten støtter også vi skattebetalerne krigen, sier Ostanin.

– Dette er det sikkert mange som ikke vet om.

Norske myndigheter har ikke ønsket å svare på TV 2 sine spørsmål om hvorfor Norge vurderer statsstøtten annerledes enn Sverige.

Det øverste ansvaret for statsstøtten i Norge ligger hos Barne- og familiedepartementet. De ønsker ikke å stille til intervju.

De viser i stedet til statsforvalterne – som behandler søknadene om statsstøtte.

Statsforvalterne peker på at de kun forvalter regelverket, og at Barne- og familiedepartementet er overordnet myndighet.

De ønsker heller ikke å stille til intervju, men svarer skriftlig at registrerte trossamfunn i utgangspunktet har krav på støtte, basert på medlemstall.

Støtten kan bare stanses i særskilte tilfeller.

Familien i krigen

Ostanin sukker tungt når han tenker på den blodige angrepskrigen som Russland fører mot hjemlandet.

– Jeg har fortsatt mye familie i Ukraina, sier han.

– Jeg er svært bekymret for dem, spesielt for de som er i militærtjeneste.

Han sier den ortodokse troen er viktig for mange av de ukrainske flyktningene i Bergen. Han lengter etter å bli presten deres igjen. Nå håper han patriarken i Konstantinopel vil gjeninnsette ham.

– Jeg savner å være prest. Selvsagt gjør jeg det. Dette har store konsekvenser for hele menigheten. Men jeg håper. Og venter.

Read Entire Article