Invester i mennesker, ikke i betong

For meg er svaret klart, vi bør selge parkeringshus.

Dette dreier seg om å få et økonomisk handlingsrom. Et salg gir betydelig inntekt som kan brukes der behovene er størst, i skoler, helse og omsorg, og få ned kommunens gjeld. Kravene til kvalitet og kapasitet i kommunale tjenester øker. Skal vi binde millioner av kroner i et bygg som primært oppbevarer biler? Disse midlene kan gi lærere bedre verktøy, redusere ventelister i helse og gi eldre en mer verdig hverdag. Kommunen skal være tjenesteleverandør, hvor fokuset skal være våre kjerneoppgaver.

Å drifte et parkeringshus er ikke gratis, det koster både å vedlikeholde og drifte. Betongen må rehabiliteres, sikkerhetssystemer moderniseres, digitale løsninger må holdes oppdatert. Hver krone vi bruker på korrosjonsbeskyttelse, ventilasjonsanlegg og lysstyring er en krone vi kunne bruke på våre primære oppgaver.

Åpen

Kommunens rolle er å legge til rette for mobilitet og byliv, ikke nødvendigvis å drifte parkeringshus. Ja, jeg skal anerkjenne innvendingene med at vi kan miste kontroll over prisene, og det er en relevant bekymring. Men kontroll handler ikke bare om eierskap, kontroll kan også ivaretas gjennom planverk, avtaler og regulering. Kommunen kan sette rammer for bruksområder, uten å stå med driftsansvaret.

Et poeng som undervurderes, er muligheten til å styre byutvikling gjennom incentiver og ikke eierskap. Hvis målet er å redusere bilbruk i sentrum, fremme kollektivtransport, sykkel og gange, er det mer effektivt å investere i disse alternativene. Salg frigjør midler som kan settes direkte inn i mobilitetstiltak med større effekt på klima og trivsel.

Noen vil hevde at parkeringshus gir stabil inntekt over tid. Hva går vi glipp av ved å ikke bruke kapitalen nå? Hvilke investeringer lar vi være å gjøre fordi pengene er bundet i mur? Hvor sikker er egentlig den «stabile» inntekten?

Endring i mobilitetsvaner, elbilpolitikk, delingsøkonomi og strengere miljøkrav påvirker etterspørselen etter parkering. Det som ser stabilt ut i dag kan være mindre stabilt i fremtiden. Salg er ikke å «kaste bort» inntekter, det er å realisere verdier nå og bruke dem der de trengs.

Et parkeringshus er ikke bare en økonomisk post, det er et symbol på hva vi faktisk mener er viktig for oss i kommunen. Vil vi være en kommune som binder kapital i betong, eller en kommune som investerer i mennesker? Valget står ikke mellom «ansvarlig» og «uansvarlig», valget står mellom å holde fast ved en eiendel som gir begrenset samfunnsnytte eller investere i menneskelige verdier.

Vi bør selge parkeringshus og bruke pengene på skole, helse, omsorg og redusere gjeld. Et valg som viser at vi prioriterer mennesker fremfor betong.