1 hour ago
1
Fra sitt eksil i USA forsøker Irans tidligere kronprins, Reza Pahlavi, å posisjonere seg som en nøkkelspiller i landets fremtid. Men hva slags posisjon har han egentlig i Iran?
Publisert 12.01.2026 22:28
Internett er stengt ned og telefoner er knapt brukbare. Økonomien er i fritt fall, og en voldsom protestbølge har spredt seg over hele Iran.
Folk strømmer ut i protest mot et prestestyre som presser dem stadig hardere. Regimet kjemper frenetisk for å bli sittende med makten.
Flere hundre demonstranter har blitt drept. Mange tusen er arrestert.
– Har mistet legitimitet
Regimet sier de har gjenvunnet kontroll, men grunnen de står på forvitrer, ifølge eksperter og Iran-kjennere.
– Den folkelige støtten til prestestyret i Iran er borte, og selv innad i systemet murres det, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad, som siterer kilder i Iran han anser som troverdige.
Han mener regimet nå står overfor en eksistensiell trussel der penger og våpenmakt er det eneste som holder dem flytende.
– De politiske strukturene, der den øverste lederen står over alt annet, har mistet sin legitimitet, sier han.
Han understreker likevel at det finnes sterke krefter som har alt å tape på at regimet faller. Dette er ikke nødvendigvis ideologiske støttespillere, men folk som lever av systemet.
– Eksistensiell trussel
Tuastad sier at det som er annerledes denne gang er at protestene nå forener folk fra alle samfunnslag. Fra by og bygd, middelklasse og underklasse.
– Dette gjør situasjonen til en eksistensiell trussel for regimet. Det autoritære styret har forsøkt seg på såkalt «autoritær oppgradering», der de prøver å korrumpere noen og love endringer som aldri skjer. Men nå er kassen tom i Iran, sier han.
– Folk har ikke tillit til det politiske systemet lenger, og det framstår som råttent på rot, sier han.
Denne parkeringsplassen skjuler noe grusomt
Fungerende institusjoner
Til tross for de store problemene, mener Tuastad at Iran har et fortrinn sammenlignet med andre stater i regionen som har kollapset.
– Kapitalen i Iran er en utdannet befolkning. Landet har også politiske institusjoner som har vært levende, både nasjonalt og lokalt, selv om kandidater blir silt ut. I motsetning til for eksempel i Libya, der man hadde en anti-institusjonspolitikk, har man her strukturene på plass.
Han mener prestestyret er proppen i systemet. Fjernes den, så kan det åpnes rom for politisk deltakelse og frihet som trengs for å gjennomføre valg og demokratisk styre.
Tuastad mener det store usikkerhetsmomentet nå er sikkerhetsstyrkene. For at en endring skal skje uten blodbad, kreves det bevegelse internt blant de som sitter med våpnene.
– Du kan gå to veier når man slår ned opprør. Enten skremmer du folk tilbake og dreper de som protesterer, eller så blir fryktterskelen brutt. Det nytter ikke å massakrere folk hvis folk ikke lar seg skremme.
– Det er ikke garantert at man kan drepe seg til makta, sier han.
En symbolsk kronprins
På gatene hører man noen demonstranter som roper støtte til Irans eksilerte kronprins Reza Pahlavi (65).
Pahlavi har levd i eksil i nesten 50 år, men forsøker nå å posisjonere seg som en sentral figur i kampen om Irans fremtid.
Han maner iranere til å ikke gi opp kampen, og blir sitert verden over.
Ønsker demonstrantene å gjeninnføre «påfugltronen», som hans fars regjeringstid ble kalt? Eller er de bare ute etter et hvert alternativ til det sittende sjiamuslimske presteregimet?
– At folk roper navnet hans, er et symbol på at de ønsker frihet og endring. Det er en måte å provosere regimet på. Opposisjonen er fragmentert, men de er enige om at de ønsker presteskapet bort, sier han.
Han tror ikke iranere ønsker noe nytt monarki.
CIA-støttet
Forholdet mellom Iran og USA har vært svært anspent i mange år, men det har ikke alltid vært slik.
For flere tiår siden var nettopp Sjah Mohammad Pahlavi USAs viktigste allierte i Midtøsten. Sjaen kjøpte amerikanske våpen til hæren og tillot CIA-teknikere å drive hemmelige lyttestasjoner som overvåket nabolandet Sovjetunionen.
Sjah Mohammad Reza arvet tronen fra sin far som var en offiser som tok makten med britisk støtte. Hans styre ble forsterket av et CIA-støttet kupp i 1953, skriver nyhetsbyrået AP.
Den unge Pahlavi ble født i 1960, og vokste opp i en forgylt luksusverden. Han forlot hjemlandet i 1978 og begynte på en flyskole i Texas i USA.
Men økende økonomiske forskjeller, omfattende korrupsjon og et brutalt regime førte til at millioner av mennesker deltok i protestene som førte til «påfugltronens» fall i 1979.
Deretter kom den islamske revolusjonen ledet av Ayatollah Ruhollah Khomeini, som skapte Irans teokratiske regjering vi ser den dag i dag.
Mange mener at Israel og USA har en interesse i å gjøre eksilprinsen til en samlende lederskikkelse i Iran, men offentlig er de forsiktige med å omfavne ham.
Et signal som ble tolket slik var navnet Israel ga på sommerens militæroperasjon i Iran, «Operation Rising Lion». Et navn som assosieres med det gamle iranske flagget som ble skiftet ut i 1978 som hadde en løve som symbol i midten.
444 dagers gisselaksjon
Etter sjaens flukt i 1979 stormet iranske studenter den amerikanske ambassaden i Teheran, og krevde å få sjahen utlevert.
Dette utløste den 444 dager lange gisselkrisen, som førte til at de diplomatiske forbindelsene mellom Iran og USA ble brutt.
Siden har Iran og USA har svingt mellom fiendskap og motvillig dialog.
Under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet støttet USA Saddam Hussein. Under krigen lanserte USA et éndagsangrep som lammet Iran til sjøs. De skjøt senere ned et iransk passasjerfly som det amerikanske militæret sa de forvekslet med et krigsfly.
I 2015 svingte det mot spor av optimisme da atomavtalen ble inngått. Da begrenset Iran atomprogrammet sitt i bytte mot opphevelse av sanksjoner.
Men Trump trakk USA ensidig ut av avtalen i 2018, noe som igjen utløste nye spenninger i Midtøsten. Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober 2023 eskalerte det ytterligere.
Avis: Irans leder skal ha fluktplanen klar
– Motstandsaksen er knust
Irans allianse, kalt «Motstandsaksen», har vært svekket siden Israel-Hamas-krigen startet i 2023.
Aksen er en koalisjon av land og militante grupper støttet av Teheran. De militante gruppene kalles «proxyer». Grupper som Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza og Houtiene i Jemen har blitt finansiert av Iran.
– Den iranske motstandsaksen er knust, kanskje for alltid. Men det betyr ikke at Hamas eller Hizbollah er borte, sier Tuastad.
– Vi er inne i en endringsprosess i Midtøsten, der man egentlig ikke helt ser utfallet, sier han.
I tillegg ble Irans viktige allierte, Syrias president Bashar Assad, styrtet på dramatisk vis i desember 2024.
Syrias president på plass i USA
Kina har aldri gitt landet åpen militær støtte, men kjøper fortsatt mye iransk råolje. Det samme kan man si om Russland, som i stor grad baserer seg på iranske droner i sin krig mot Ukraina.
Trump advarer
USA-president Donald Trump har advart Iran om at dersom Teheran «voldelig dreper fredelige demonstranter», vil USA «komme demonstrantene til unnsetning».
Tuastad påpeker at tross USAs motstand mot det iranske regimet, er de forsiktige med hva de ønsker seg for landet.
– Det farligste for sikkerhetssituasjonen er svake stater og kaos, for da kan ulike væpnede grupper ta kontroll. Et Iran i totalt kaos er egentlig det siste USA vil ha, mener Tuastad.
Mørklagt informasjon
Etter over to uker med protester, hevder nå iranske myndigheter at de har kontroll over demonstrasjonene. Men det er vanskelig å få verifisert oversikt over utviklingen.
Landets øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, har uttalt at «bråkmakere må settes på plass», og sikkerhetsstyrkene har skutt mot demonstranter med skarpt.
English (US)