«Jeg lider nemlig av verdens mest populære avhengighet: Jeg er arbeidsnarkoman.»

Arbeidsnarkomani er verdens mest oppskrytte avhengighet. Jeg vet det, for jeg lider av det.

Jeg lever i et samfunn av arbeidsnarkomane som oppmuntrer vrangforestillingen, skriver lørdagsspaltist Hilde Østby. Foto: Åge Peterson

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Mens jeg halvsov i solen på en hvit strand på Hamarøy, tenkte jeg på Jack. Du vet: «All work and no play, makes Jack a dull boy». Dette britiske uttrykket refererer til at man blir en ganske kjedelig person om man bare jobber. Du kjenner det sikkert fra skrekkfilmen «The Shining», regissert av Stanley Kubrick. Jack, som i filmen har skrevet på det vi tror er en roman, har egentlig sittet og hakket ut dette idiomet, om igjen og om igjen, over hundrevis av sider. Og han er ikke blitt en kjedelig person av å jobbe, for å si det mildt: Han er blitt en uforutsigbar galning med øks.

Jeg kjente at det tippet litt for meg også, der jeg lå og lyttet til de turkise bølgene i Vestfjorden, under en himmel som spente en blånende bue over et solvarmt Nordland. Landskapet var skjærende vakkert og kledd i den mest høytidelige høysommer. Likevel kjente jeg et ubehag. Ikke fordi jeg lekte for mye. Fordi det var så vanskelig å ta fri.