Jobber 400 timer ekstra uten overtidsbetaling: – Kan du komme om halvtime?

Dette kan EU sette en stopper for. Men partene i arbeidslivet krangler så busta fyker om konsekvensene for norsk arbeidsliv.

Pleieassistent Diana Sanchez Castro jobber deltid på Ammerudlunden sykehjem i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

– Jeg liker å jobbe, ikke sant? Det er viktig for meg å ha min egen økonomi, forteller Diana Sanchez Castro til Aftenposten.

Hun jobber som pleieassistent på Ammerudlunden sykehjem i Oslo.

Som nær 800.000 nordmenn har hun kun en deltidsstilling. Hennes er på 34 prosent.

Det siste året har hun jobbet hele 400 timer mer enn stillingsbrøken sin, men uten å få overtidsbetalt. Med dagens lovverk er det heller ikke noe hun har krav på.

Nå kan det bli andre boller. Det har fått partene i arbeidslivet til å barke sammen.

Uforutsigbar hverdag

Diana Sanchez Castro er fra Colombia og kom til Norge for ti år siden. Hun har to sønner, en på 25 år som har flyttet hjemmefra, og en på 12 som fremdeles bor hjemme.

Hun og mannen, som er pensjonist, leier en leilighet på Veitvet på østkanten i Oslo.

Etter at Castro hadde jobbet på sykehjemmet i tre år, tok hun kontakt med fagforeningen sin. Hun forhandlet seg frem til en fast deltidsstilling på 34 prosent basert på hvor mye hun hadde jobbet det året.

Likevel forteller hun om en arbeidshverdag som fremdeles er uforutsigbar. Når som helst kan sykehjemmet ringe og be henne komme på jobb utenfor hennes faste 34 prosents stilling.

– En gang var vi for eksempel ute på restaurant, vi sitter og spiser og så ringer de meg: «Kan du komme om halvtime?»

– Og likevel får du ikke tilbud om en høyere stillingsprosent?

– Nei.

EU setter fyr på debatt

I dag får du bare overtidsbetalt for arbeid utover arbeidsmengde tilsvarende en full stilling.

Castros situasjon er derfor langt fra unik.

Men nå kan det være i ferd med å endre seg. EU-domstolen mener nemlig at mangel på overtidsbetaling er usaklig forskjellsbehandling av deltidsansatte (se faktaboks nederst i saken).

Dermed er fagbevegelsen i Norge krystallklar: Dommene gir arbeidere rett til overtid fra første time uansett stillingsbrøk. De har gått så langt som å si at dette allerede er norsk rett.

Dersom EU-dommen blir norsk lov, kan Castro få overtidsbetalt med en gang hun jobber over stillingen sin på 34 prosent.

Advarer

Arbeidsgivere, med NHO i spissen, har advart mot at EU-dommen skal gjelde i Norge. De mener det vil føre til at flere vil jobbe deltid fordi det blir mer lønnsomt. Dette vil i sin tur lede til mangel på arbeidskraft, mener de.

LO, YS, Akademikerne og Unio mener faktisk at EU-dommene vil ha helt motsatt effekt enn det arbeidsgiversiden er bekymret for: Flere heltidsstillinger, ikke færre.

De skriver i en kronikk i E24 at arbeidsgivere bare vil tilpasse seg.

«Det gjør de alltid. Når deltidsansatte får rett til overtidsbetaling, vil arbeidsgivere ha incentiv til å tilby stillingsprosenter som bedre samsvarer med faktisk arbeidstid. Det vil gi flere heltidsstillinger, mer stabile arbeidsforhold og mindre løsarbeid.»

«Kan du komme om halvtime?» Diana Sanchez Castro fikk spørsmålet en gang hun var på restaurant og spiste. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Drømmer om fast stilling

– Å bo i Norge er veldig dyrt, forteller Castro, som gjerne skulle hatt en 100 prosents stilling.

– Jeg snakker med lederne, men de sier alltid nei.

Ifølge Castro er begrunnelsen at hun «bare» er pleieassistent og at hun mangler formell utdanning.

– Men de tenker ikke på det når de trenger hjelp.

Hun hevder også at hun ble forespeilet å få større stilling dersom hun skulle komme til å jobbe mer enn stillingsbrøken sin, basert på det hun hadde jobbet. Nå opplever hun at sjefen heller tar inn nye vikarer istedenfor å gi henne flere vakter.

Elisabeth Nordal er daglig leder ved Ammerudlunden sykehjem. I en e-post til Aftenposten skriver hun at de fleste av stillingene ved sykehjemmet krever formell helseutdanning, men at «et krevende arbeidsmarked gjør at vi tidvis benytter ufaglærte.»

Hun legger til at «autorisasjon er en lovpålagt garanti for kompetanse og pasientsikkerhet, og vi tilstreber alltid å oppfylle de formelle kravene.»

Nordal svarer ikke på påstanden om at Castro ble forespeilet en høyere stilling.

Uviss fremtid

Det er foreløpig uvisst nøyaktig hva som blir konsekvensen av EU-dommene.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på om og eventuelt hvordan dommene bør tas inn i norsk lov.

I mellomtiden drømmer Castro om å få kjøpt seg leilighet i stedet for å leie som hun og mannen gjør nå. Forsøket på å ta førerkort har hun måttet sette på pause.

– Jeg kunne ikke, fordi jeg ikke hadde nok penger, sier Castro.

• Interessert i politikk? Hør podkasten Aftenpodden hver tirsdag og torsdag, her i Aftenposten-appen eller hos podme. Eller følg Ekstra Lars for interessante intervjuer.