Julestafetten 2025: Hilde Kristin Ellingsen

Siste etappe i årets julestafett tar managing partner i Lund & Co Hilde K. Ellingsen. Hun overtok lederjobben i januar, og ble i starten av desember oppnevnt som medlem av utvalget som skal utrede intet mindre enn en totalrevisjon av hele folketrygdloven. Ellingsen har ph.d. innen EU-retten, og skal bidra til å levere en NOU innen utløpet av 2027.

– Gratulerer med spennende verv, det høres tidkrevende ut ved siden av å være MP. Men hva var den mest krevende saken du jobbet med i året som gikk?

– 2025 har vært et spennende år med flere rettssaker. Jeg kan særlig trekke frem en forføyningssak fra i høst som gjaldt en tredjelandsborgers avledede rett til opphold etter EØS-regelverket. Forføyningssaken gikk vår vei, og hovedforhandling er berammet til januar. Jeg skal ikke forhåndsprosedere saken her, så jeg nøyer meg med å si at saken reiser spørsmål om (u)lovlige restriksjoner på retten til fri bevegelighet, forvaltningslovens vedtaksbegrep, berettigede forventninger og krav til klar lovhjemmel ved gjennomføring av direktiver. Hva jeg lærte? At man må være tydelig på behovet for midlertidig forføyning uten rettsmøte i utlendingssaker. En begjæring om midlertidig forføyning hindrer ikke uttransport, og når flyet letter har den rettslige interessen i forføyningssaken falt bort.

– Hvor planlagt var det at du havnet du i akkurat den stillingen du er i nå?

– Det var ikke tilfeldig at jeg endte opp hos Lund & Co i 2019. Jeg kjente godt til firmaet fra før, og visste at de jobbet med spennende og prinsipielle EØS-saker. Jeg hadde ikke sett for meg å bli MP, men det var hyggelig at partnerskapet ønsket meg i rollen. Det har vært et spennende år, og jeg har ikke angret.

– Det har vært mye snakk om arbeidspresset for unge ambisiøse i de største advokatfirmaene i år. Er dette noe det må slås hardere ned på? Eller heller du mer mot at det er frivillig å gå akkurat den karriereveien?

– Det er jo selvfølgelig frivillig å være advokat, og det er jo en livsstil man må trives med. Advokatlivet er ikke alltid åtte til fire. Men vi som har vært lenge i gamet, må også huske hvordan det var å tre inn i arbeidslivet. De yngre ønsker jo å lykkes i jobben og leve opp til arbeidsgivers forventninger. Vi vil jo gjerne holde på alle de fine folkene våre, og da må vi sørge for at de trives og mestrer arbeidshverdagen. Jeg skal ikke rette noen pekefinger mot de største firmaene, for jeg tror de tenker på samme måte.

– Hvor mye jobbet du selv i starten av karrieren?

– Jeg har alltid jobbet ganske mye, også i årene som offentlig ansatt. Jeg trives med høyt tempo, og er i tillegg litt nerdete anlagt. Da blir det gjerne sånn.

– Du får diktatorisk makt til å beslutte én lovendring. Hva velger du?

– Da ville jeg nok innført en regel om forvaltningsrettslig preklusjon. Forvaltningen har en vid adgang til å omgjøre egne vedtak, også til ugunst for private. Omgjøringsadgangen beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, og det gjelder ingen tidsfrist. På ett eller annet tidspunkt bør man kunne si at lagt kort ligger. En regel om preklusjon vil gi økt forutberegnelighet og beskytte berettigede forventninger. Jeg ville nok inntatt en sikkerhetsventil, myntet på særlig grove feil. Som diktator ville jeg også benyttet anledningen til å sette ned en uavhengig rettsstatskommisjon, som flere andre har tatt til orde for. Kommisjonen kan også få oppdrag å vurdere om lovendringen jeg innførte i hui og hast bør videreføres, og om det er behov for justeringer. Sånne hastelover har jo sine svakheter...

– Joda. Har en vag følelse av at i hvert fall departementene ville opplevd en slik preklusjonsregel som full av svakheter. Vurderte du noen gang noe annet enn jussen?

– Som ung ønsket jeg å bli diplomat, men jeg innså at jeg er for glad i finjussen. Hvis jeg hadde fått yrkesforbud, ville jeg nok vurdert å bli journalist. Utenrikskorrespondent ville stått øverst på listen.

– Du har valgt en bransje med betydelig lysere fremtidsutsikter enn media, i hvert fall. Noen du har føler du har lært særlig mest av i karrieren?

– Det er vanskelig å velge én person. Som nyutdannet tok Sylvia Peters i Justisdepartementet meg under vingen, så hun troner nok på toppen. Men jeg ville aldri kommet meg gjennom stipendiatperioden uten Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal. Hos Lund & Co tok Per Andreas Bjørgan meg godt imot, og vi har jobbet i tospann siden. Jeg har vært velsignet med mange gode hjelpere, så jeg kjenner på et ansvar for de flinke unge som ligger litt bak i løypa. Vi må ikke trekke opp stigen etter oss.

– Klarer du velge én bok, film eller plate som har betydd mye for deg?

– Jeg har dessverre blitt en Netflix-junkie med årene, og leser mest i feriene. Da går det mye i norsk samtidslitteratur. Men i disse juletider kan jeg jo også trekke frem Stargate – en julefortelling. Boken har jo blitt filmatisert, så planen er å se den sammen med familien denne julen.

– Og sånn helt på tampen av året - hvilken tradisjon har vært viktigst for deg i julen?

– Jeg er aller mest glad i førjulstiden, og det som hører med av julemarkeder, pepperkaker, julemusikk og NRKs julekalendere. Etter en tradisjonell julaften, pleier vi å dra på fjellet noen dager, så vi er sikret en hvit jul.

– Bare 11 måneder igjen! Godt nytt år!