Kampen om grensen

De unge mennene går taktfast på rekke. De er på vei nordover, og det haster.

De er kledd i kamuflasje og bærer tunge ryggsekker.

På føttene har de et underlig fottøy: Teppeprøver, sydd om til skoposer. Formålet er å hindre grensevaktene i å følge sporene deres i ørkensanden.

Et kamera lenger opp langs ruten, filmer disse gruppene på et senere tidspunkt.

Nå er det blitt morgengry.

VG har fått tilgang til opptak fra fem kameraer, skjult langs en smuglerrute som går mellom Mexico-grensen og et område i Arizona, i det vestlige USA.

Ti år med videoklipp er satt sammen til én time og 40 minutter.

Opptaket kan bli politisk sprengstoff. Han som har satt opp kameraene vil vise det til ekspresident Donald Trumps politisk allierte.

For det er noen som følger med på de kamuflasjekleddes ferd inn i USA.

Skjult bak hattebremmen er Jim Chilton (85).

– Jeg har fem slike kameraer, som settes i gang av bevegelse. På ti år har jeg talt opp 3050 personer som har passert gjennom min ranch, på vei nordover fra grensen.

Hvem de er, kan ikke Jim vite sikkert, selv om han har en ganske klar formening.

Videobildene forteller uansett kun en del av en komplisert historie om grensen:

Meksikanske narkotikakarteller, bevæpnede militser, hissige grensevakter, barmhjertige hjelpere og desperate migranter.

Alle møtes på Jims ranch.

Ranchen ligger helt sør i Arizona, delstaten som er mest kjent for Grand Canyon.

Nå er det Arizonas nær 600 kilometer lange grense mot Mexico det snakkes mest om.

Inntil nylig var småbyen Eagle Pass i Texas i sentrum for det som omtales som en massiv grensekrise.

Da VG besøkte området i november, krysset hundrevis av migranter grenseelven, i håp om å få søke asyl.

Siden har Texas innført svært omstridte tiltak, som i praksis setter flyktningretten til side.

Migrantstrømmen har flyttet seg vestover. Og inn på Jims ranch.

– Vi er vant med at det kommer folk inn fra Mexico. Grensen har vært et problem for oss i årevis. Det blir bare verre, forklarer Jim.

Høsten 2018 viste han VG hvordan man enkelt kunne krype under grensegjerdet.

Jim krevde at daværende president Donald Trump, som han hadde stemt på, holdt sitt valgkampløfte og bygget en mur mot Mexico.

Løftet ble til slutt holdt. Nesten.

– Da Joe Biden ble president i januar 2021 var de fortsatt ikke ferdige med å bygge Trump-muren. Over natten ble arbeidet stanset på Bidens ordre. Gapende hull ble stående igjen, klager Jim.

Biden gikk til valg på å føre en mer human asylpolitikk. Nå flommer migranter inn. 2023 ble et rekordår for ulovlig innvandring til USA.

Presidenten har forsøkt å stramme inn med nye grensetiltak, men Trump har bedt sine republikanske partifeller om å stemme ned forslaget.

Biden og demokratene beskylder motparten for å slå politisk mynt på krisen ved grensen.

Republikanerne svarer med at Bidens foreslåtte tiltak ikke er strenge nok.

Trump kaller migrantene «slanger som forgifter vårt blod». Han håper krisen ved grensen skal hjelpe ham vinne valget.

Som fire generasjoner før ham, driver Jim med kveg. Flokken på opp mot tusen dyr beiter fritt, på et enormt område på 223 kvadratkilometer.

Jorden er karrig – ranchen ligger i Sonora-ørkenen. Men det gulnende gresset inneholder fortsatt næring.

For mennesker kan det ugjestmilde landskapet være dødelig. I fjor mistet tre mennesker livet på Jims ranch, alle var migranter som hadde gått seg vill.

– Jeg har hatt 35 dødsfall her totalt. Tragedier som kunne og burde vært unngått, forteller han.

For å hindre flere dødsfall, har han bygd 29 drikkefontener med grunnvann.

De siste årene har Jim sett en endring ved grensen.

– Før forsøkte nesten alle som krysset å holde seg skjult. Nå lar de fleste seg pågripe av grensevaktene, siden de tror Biden vil gi dem asyl.

– Det er to grupper som fortsatt gjemmer seg: Det er de som vet at de vil få avslag på asylsøknaden, og de som frakter narkotika.

De med kamuflasjeklær, sekker på ryggen og skoposer på føttene, er trolig smuglere, mener Jim.

– Migrantene holder seg ved muren. De som fanges på mine kameraer jobber for kartellene, mener Jim.

Det samme hevder en omstridt milits, som VG møter nær grensemuren.

Langs den humpete kjerreveien som går fra nord til sør gjennom Jims ranch, kommer en pickup mot oss.

Ut hopper Tim Foley, en senete 64-åring med grå skjeggstubber og automatrifle, og Randon Berg (36), en diger bamse med svarte briller og tykt skjegg.

– Tre ulike karteller fra Mexico kjemper om å bruke smuglerrutene som går oppover dalsidene bak oss her, hevder Foley.

Han er leder for Arizona Border Recon, en gruppe som hevder de har 60 godt bevæpnede medlemmer som patruljerer grensen.

– Du kan kalle oss et borgervern, en milits eller hva du vil, forklarer han.

Foley og Berg har begge bakgrunn fra militæret, og sier at deres hovedmål er avskrekking.

Militsen har ikke lov til å pågripe dem som krysser grensen ulovlig.

– Hvis vi ikke får dem til å snu og dra tilbake til Mexico, så holder vi på dem til grensevakten ankommer.

Rancheier Jim Chilton lar militsen operere fritt, så lenge de ikke skader noen eller bryter loven.

– Dette er ikke migrasjon, det er en invasjon. Grensevaktene svikter i oppgaven. Vi har all rett til å forsvare oss selv, sier Foley.

Berg viser VG noen gjørmete skoposer som angivelige narkosmuglere har kastet fra seg lang veien.

Ideelle organisasjoner mener militsen trakasserer migranter som har rett til å søke asyl.

– Militsen er feiginger med våpen som vil leke krig med kartellene, men i realiteten skremmer de familiegrupper som jakter et bedre liv, mener Andy Winter (62).

Han er aktiv i en gruppe som heter Samaritanerne.

I likhet med den barmhjertige samaritanen fra Bibelen, hjelper de reisende i trøbbel, ved å tilby mat, vann og enkle telt der migranter kan hvile.

Leiren ligger rett ved muren.

– Migrantene krysser der det er en glippe i muren, og går ned hit, forklarer Winter.

Da VG besøker leiren er kvinner og barnefamilier allerede blitt hentet av grensevakten. En gruppe enslige menn fikk ikke plass i bussene.

De fleste er fra Latin-Amerika, men noen har reist mye lenger.

Gideon (34) har kommet fra Rwanda, og har reist via Tyrkia, til Panama, Nicaragua, og så opp gjennom Mexico.

I Mexico måtte han betale menneskesmuglerne.

– Kartellet behandlet oss veldig dårlig. Det kostet 2000 dollar opp til grensen, og 600 dollar for å krysse. De to siste dagene fikk vi ikke noe mat. De bare kjørte gjennom ørkenen, viste oss et hull i muren, og sa «gå inn her»

Gideon vil ikke fortelle VG i detalj om hvorfor han forlot Rwanda, han sier kun at han hadde et «sikkerhetsproblem».

– Hvis du lurer på om jeg dro fordi jeg hadde lyst til å se USA, så er svaret nei. Jeg dro fra min datter som snart fyller to år og min nyfødte sønn. Ingen gjør det frivillig, forteller han.

Andy Winter fra Samaritanerne forteller at alle som kommer til leiren er utslitte.

– Dette er ikke lykkejegere. Det er desperate mennesker, sier han.

Mange har mistet livet i ørkenen. Et steinkast fra muren markerer et rødt kors stedet der en anonym migrant døde.

Rancheier Jim støtter at Samaritanerne er aktive på ranchen.

– De har hjertet på rett sted. Jeg synes også synd på migrantene. Hvis jeg var født i Guatemala ville jeg sikkert forsøkt å komme til USA. Men det må skje på en lovlig måte, ikke den galskapen vi ser i dag, forklarer Jim.

Kartellene, Mexicos versjon av mafiaen, har utvidet fra å smugle dop til å smugle mennesker. Det er enklere og mer lønnsomt.

Det er den kriminelle virksomheten Jim vil ha en slutt på.

– En mur er ikke den endelige løsningen på grenseproblemet, men murer fungerer. Hvis de er ferdigbygd vel å merke.

Grytidlig neste morgen kjører vi tilbake langs muren.

Ved det første hullet i muren, har ingen krysset denne natten. Men nær det neste kan vi se en gruppe mennesker som står pent og pyntelig langs veien og venter.

Dette er ikke kamuflasjekledde smuglere, men familiegrupper med kvinner, barn og middelaldrende menn.

– Vi er fra Nicaragua, Honduras, Ecuador og Guatemala. Vi har barna våre med oss, så reisen hit var veldig vanskelig. Nå venter vi på grensevakten, forteller en kvinne, som ikke vil bruke navnet sitt.

En kort stund etter at VG møter migrantene, ankommer grensevaktene i Border Patrol.

Til tross for at VG hadde søkt og fått tillatelse i forkant, gir en hissig grensevakt ordre om at vi må trekke oss unna.

Da vi forsøker å argumentere med at vi har rett til å dokumentere det som skjer, legger hun hånden på pistolhylsteret og sier «siste advarsel».

US Customs and Border Protection (CBP) skriver senere til VG at det oppfordres til «å si fra i forkant om all aktivitet i områder der ulovlige grenseoverskridelser forekommer».

«Hvis man er vitne til eller mistenker ulovlig aktivitet», må man varsle myndighetene, ikke gripe inn, påpekes det.

Etaten for grensekontroll advarer private grupper fra å ta saken i egne hender: «Det kan ha katastrofale konsekvenser for personlig og offentlig sikkerhet».

Det påpekes at hvis private gjennomfører en «tvungen pågripelse», så vil det anses som en straffbar handling.

Å tilby transport til papirløse migranter er heller ikke lov, da det kan «fremme ulovlig innreise».

Migrantene VG treffer ved muren, blir raskt stilt på rekke, og plassert i busser.

Så kjøres de vekk fra grensemuren, til et lukket område der de registreres.

Så, hva betyr det for Jim Chilton og kona Sue at migranter og angivelige narkotikasmuglere tar seg inn i USA via ranchen deres?

– Det skaper en konstant usikkerhet. Vi har hatt grupper av menn som banker på døren for å få vann og mat. Vi har gitt dem det, men samtidig følt oss utrygge, forteller Sue (81).

– Vi er blitt oppringt av grensevaktene og advart mot å kjøre gjennom visse deler av ranchen, fordi to ulike karteller fra Mexico skjøt mot hverandre på vår eiendom, utdyper Jim.

Fra soverommet har de utsikt langt utover ranchen, og kan se når ukjente ankommer.

Sue vokste opp i byen. Hun har vært gift med Jim i 60 år, og forteller at hun er engstelig hver gang han forlater huset.

De håper at strengere grensekontroll skal gi dem sjelefred.

– Jeg skal reise til Washington DC og vise republikanere i Kongressen opptakene dere har fått kopi av, forteller Jim.

Paret har en ladet rifle stående ved inngangsdøren, og en til ved sengen. Og det er noe Jim alltid har med seg når han går ut døren hjemmefra.

Sin 40mm Smith & Wesson pistol.

– Jeg har vist den frem, men aldri brukt den. Og slik håper jeg det forblir.

VG har vist videoklippene øverst i denne saken til etaten for toll- og grensekontroll (CBP).

– Basert på videoen kan ikke CBP avgjøre om dette er migranter som unndrar seg pågripelse, eller smuglere som bringer narkotika inn i USA, sier talsmann John Mennell til VG.

– Grensemuren har en avskrekkende effekt på ulovlig migrasjon, og gir tid og mulighet til å pågripe. Men både menneskesmuglere og narkotikasmuglere kan finne måter å komme seg inn på uansett, sier talsmannen.

– Kartellene som kontrollerer smugling av migranter og narkotika er alle del av samme nettverk, avslutter han.

Se video: Så enkelt krysset VG grensen mellom USA og Mexico:

VGs team var i Arizona, i området langs grensen i nærheten av småbyen Sasabe i to dager. Vi hadde varslet til US Customs and Border Protection (CBP) og fått tillatelse i forkant, og hadde tillatelse fra rancheier Jim Chilton til å jobbe i dette området. Alle som er intervjuet/avbildet har gitt tillatelse.