Kampen om Karasjok har kostet 49 millioner: – Det er helt vanvittig

Før sommeren vil Høyesterett gi det endelige svaret på hvem som er den rettmessige grunneieren i Karasjok: Er det innbyggerne i kommunen – eller alle finnmarkingene i fellesskap?

Etter to runder i retten har saken nå kostet 49 millioner kroner i advokatutgifter.

– Det høres forferdelig ut. Det er penger som kunne vært brukt på en mye bedre måte for å utvikle Karasjok, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H).

– Det er helt vanvittig. Det er blitt en farse, sier Olav Gunnar Ballo. Han var stortingsrepresentant for SV og stemte imot loven som la til rette for lange rettssaker om rettighetene i Finnmark.

Sametingspresident Silje Karine Muotka mener derimot det er helt grunnleggende for urfolkspolitikken å kartlegge de rettighetene som samer har opparbeidet.

– Derfor er det ikke feil bruk av ressurser å få anerkjent og fastsatt landrettigheter, sier Muotka.

Historisk sak

Saken om Karasjok kan varsle en ny tid for samiske rettigheter i Norge.

Kommunen og flere foreninger har krevd at alle innbyggerne skal få eie Karasjok sammen. De vant frem i Utmarksdomstolen – en spesiell domstol som avgjør rettigheter i Finnmark.

• Bakgrunn: Historisk kamp om Karasjok – slik taler de sin sak i Høyesterett

Saken ble anket til Høyesterett av dagens grunneier, Finnmarkseiendommen (FeFo).

Også en tredje part kjemper om eierskapet: Den såkalte Guttorm-gruppen mener at eiendomsretten ligger hos de innbyggerne som har samisk bakgrunn.

Høyesterett regnet saken som så viktig at de avgjør den i såkalt storkammer, med 11 dommere.

Like dyrt i runde 2

Alvoret i saken kommer også til uttrykk ved at noen av landets mest profilerte advokater har gjort omfattende forberedelser.

Og det har kostet.

I saken for Utmarksdomstolen kom advokatutgiftene på 24,35 millioner. Da skulle man kanskje tro at de viktigste forberedelsene var gjort, men nei:

Etter åtte dager i Høyesterett er regningen fra advokatene på nye 24,63 millioner kroner.

Det aller meste er betaling til advokatene, men noe er også til reiser og losji.

Den profilerte advokaten Jan Fougner, kjent som leder av flere utvalg og granskinger, er den dyreste av advokatene. Han har beregnet 5000 kroner i timen for sine tjenester.

Se faktaboksen for detaljer.

Slipper å betale selv

Innbyggerne i Karasjok slipper å betale en krone for de omfattende rettssakene.

Frem til behandlingen i Utmarksdomstolen har alle lovfestet rett på advokathjelp.

Deretter har Høyesterett bestemt at de skal få såkalt betinget fri sakførsel: Hvis de taper saken, betaler staten uansett advokatutgiftene. Og hvis de vinner, er det motparten – altså FeFo – som må betale.

At det ikke er noen risiko ved slike saker, kan drive frem mange saker, frykter fylkesordfører Bønå.

– Det går jo av fellesskapet sin kasse. Og dermed er kanskje appetitten for å få sjekket ut mulighetene veldig stor, sier Bønå.

Likevel:

– Når man først gir muligheten til et sånt søksmål, så er det bra at staten tar ansvar for å dekke kostnadene. Men det er fortsatt mine og dine penger, og de kunne vært anvendt på mye bedre formål.

Bønå tror FeFo vinner saken, og mener ikke at det var galt av dem å anke til Høyesterett.

Katastrofe for Finnmark

Olav Gunnar Ballo sier millionene burde gått til tiltak for å snu flyttestrømmen fra Finnmark, ikke til advokater sørfra.

Han mener rettighetskampen er blitt en katastrofe for fylket.

– Så tidlig som i 1993, altså fire år før jeg kom på Stortinget, begynte jeg å advare mot dette. Jeg sa at vi risikerte en balkanisering i forhold til grunnen i Finnmark.

Ballo mener advarslene ble avfeid som skremselspropaganda, men at ettertiden har gitt ham rett.

Særlig ett trekk ved Karasjok-saken har skapt kontrovers: Innbyggerne kan få enerett i hjemkommunen, men beholde de lovfestede rettighetene de har i andre kommuner – der det ikke er krevd lokal eiendomsrett.

– Uansett utfall av saken, så skaper det nye konfliktlinjer i befolkningen, sier Ballo.

Kunne vært annerledes

Sametingspresidenten minner om at prosessen som foregår nå, ikke var førstevalget til Sametinget.

De støttet heller et forslag fra Samerettsutvalget om å ha en egen samisk grunnforvaltning for Indre Finnmark.

– Men dette var det ikke politisk vilje til i Finnmark, og ikke flertall for i regjering og storting, sier Silje Karine Muotka.

Hun beskriver den kartleggingen som skjer nå, med mulighet for en endelig avklaring i retten, som et politisk kompromiss.