Kirkens Bymisjon betaler for Quislings gravsted

2 hours ago 1

– Jeg synes det er problematisk å vite at dette gravstedet opprettholdes, når vi vet at dette ansees som et viktig sted for de som sympatiserer med hans holdninger.

Det sier Marthe Bogerud som er kommunikasjonsdirektør for Kirkens Bymisjon.

Marthe Bogerud
Kommunikasjonsdirektør i Kirkens Bymisjon

Den ideelle organisasjonen omtaler seg selv som åpne og inkluderende. På nettsidene står det svart på hvitt:

«Gjennom vårt arbeid ønsker vi å virkeliggjøre visjonen vår om at alle mennesker skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg, uavhengig av livssituasjon, livssyn eller kulturell bakgrunn».

Har betalt siden 1980

Bogerud presiserer likevel at holdningene til den beryktede landssvikeren og hans sympatisører, ligger veldig langt fra det Kirkens Bymisjon jobber for og har som verdier.

Like fullt har de siden 1980 betalt festeavgiften for Quisling-familiens gravsted ved Gjerpen kirke i Skien.

Det får NRK bekreftet av kirkevergen i Skien som videre opplyser at bymisjonen totalt betaler for fire graver på Quislings familiegravsted.

Festeavgiften betales hvert tiende år. Sist det kom inn penger fra Kirkens Bymisjon var i 2019. Da ble det ifølge kirkevergen innebetalt 14.640 kroner for de fire gravene.

Enkens testamente

Men hvorfor betaler Kirkens Bymisjon for gravstedet til en av norgeshistoriens mest kjente nazister?

Kommunikasjonsdirektøren viser til testamentet etter Quislings enke, Maria.

– I det testamentet var det et vilkår om at festeavgiften skulle betales, noe vi synes er krevende, men som vi har gjort på grunn av de juridiske forpliktelsene, sier Bogerud.

Quisling og hans kone besøker Gjerpen kirkegård i Skien i forbindelse med begravelsen til Quislings mor.

Hun viser til at Maria Quisling var utstøtt i etterkrigstiden og Oslo Indremisjon besøkte henne flere ganger.

– Det kan ha vært årsaken til at hun testamenterte midler til Oslo Indremisjon, som senere ble til Kirkens Bymisjon. Pengene skulle gå til ensomme, vanskeligstilte eldre, og deles ut via et legat.

Vil ikke lenger betale

I testamentet står det også at Quislings enke ønsket å bli begravet på familiegravstedet, og at kostnadene for gravstedet skulle dekkes av legatet med midlene hun etterlot seg.

Ifølge Bogerud gjelder forpliktelsene i 50 år fra Maria Quisling døde i 1980. Likevel fastslår Kirkens Bymisjon at de har betalt for siste gang.

– Vi har valgt å avslutte disse forpliktelsene nå og kommer ikke til å betale én regning til for dette gravstedet, sier kommunikasjonsdirektøren.

– De har sikkert en begrunnelse

Ved Holocaustsenteret i Oslo legger ikke direktør Jan Heiret skjul på at han er overrasket over hvem som betaler for Quislings gravsted.

HL-senteret har tilholdssted i fasjonable Villa Grande på Bygdøy, den monumentale bygningen som under krigen var Quislings hjem.

Heiret selv har sin arbeidsplass på nazitoppens gamle kontor. Her dekkes veggene fortsatt av Quislings gamle bokhyller og rett innenfor døren ruver en peis.

– For oss ville det vært helt utenkelig å betale for å holde Quislings grav åpen, men Kirkens Bymisjon har sikkert en begrunnelse for det, sier Heiret.

– Forsøker å snu historien

– Men dere bidrar til å holde Quislings bolig åpen for publikum, blir ikke det litt det samme?

– Nei, det gjør ikke det. Vi driver holdningsskapende arbeid mot ekstremisme, fascisme, antisemittisme og rasisme. Vi forsøker å snu historien og ta historien tilbake.

Heiret erkjenner likevel at det kan være betent.

– Du kan si at det er et dilemma eller en utfordring, men det gjør at vi hele tiden tar arbeidet på alvor.

Direktøren legger ikke skjul på at de har tenkt tanken på at eiendommen kan tiltrekke seg nynazister.

– Det gjelder også for Quislings gravsted som jeg forstår har blitt brukt til markeringer av slike grupperinger, men det har vi heldigvis ikke opplevd hos oss, sier Heiret.

Publisert 06.11.2025, kl. 19.04

Read Entire Article