Kjøpefest, klimaskam og for mye juks og lureri

Det nærmer seg advent. Lyslenker tennes, julemusikken surrer og en annen tradisjon melder sin ankomst: Black Friday, handelens helligdag og kundenes tvetydige festdag.

I fjor omsatte netthandelen for 403 millioner, mens de fysiske butikkene omsatte for 2,5 milliarder. På en dag! Det blir over 2 millioner i minuttet. Alt tyder på at rekorden ryker i år.

For butikkene er Black Friday en priskrig som presser marginene og skjerper konkurransen.

Lokketilbud og tvilsomme førpriser er blitt en del av bildet, men dagen bidrar også til at julehandelen blir mer planlagt og jevnere fordelt. Black Week fungerer for mange som en ventil som strekker handelen utover flere uker.

Mange forbrukere sier at de planlegger å kjøpe på tilbud denne dagen, og alt tyder på at interessen bare øker. I en vanlig uke omsetter handelen for betydelige summer, men i Black Week skyter volumet kraftig i været, og forbrukerne ender opp med å handle for langt mer enn ellers.

Moralens festdag

Like sikkert som at tilbudsplakatene rulles ut, står klima- og miljøaktivistene klare til å fordømme kjøpefesten. I den grad forbruket blåses opp og unødvendige varer med lurepriser fyller handleposene, har de selvsagt rett. For dem er Black Friday selve symbolet på et marked uten gangsyn i møte med klimakrisen. En vanhellig allianse mellom bransje og forbrukere.

Dermed blir dagen også en moralens festdag. På sosiale medier flommer det over av formaninger om å boikotte «den åndsforlatte kjøpefesten». En perfekt anledning til å signalisere grønn dyd og anti-forbruksholdning.

Problemet er bare at kritikken treffer skjevt. Tall viser at de som handler mest på Black Friday, også er de som handler mest på salg generelt. Alenemødre, arbeidsledige og studenter er ofte avhengige av rabatter for å få de økonomiske endene til å møtes.

Når høyt utdannede og økonomisk trygge forbrukere som ikke trenger å jakte på tilbud maner til boikott, risikerer de å fremstå som en elite, blind for egne privilegier. Det er lett å være mot kjøpefesten når man har råd til å la være.

For mange er Black Friday en mulighet til å handle smart, kjenne på mestringen ved å gjøre et godt kjøp og kanskje til og med kutte julekostnadene. Men når forbrukere med svak økonomi forføres av juksetilbud og presses til å bruke penger de ikke har, går vi fra sjarmerende forbruk til skamløs utnyttelse.

Forskningen viser at selv velstående forbrukere lar seg lure. Både de høyt oppe og de langt nede karakteriseres generelt av et de ønsker å «gjøre en god handel». De karakteriseres også av de har vage og upresise kunnskaper om priser (Jensen, T.Ø mfl.: Forbrukersosiologi, kap. 4, 11 og 16. Fagbokforlaget 2021).

Ikke så veldig rart, siden faktiske priser tåkelegges ved hjelp av mange ulike mekanismer, som 3 for 2, tirsdagstilbud, medlemstilbud og mange ulike typer salg.

Forskjellen er at de som har minst, må være best til å se gjennom salgssjargongen. De fortjener en troverdig Black Friday uten å bli gjort narr av. Forbrukermyndighetene advarer år etter år mot falske tilbud. Nettsiden «Prisjakt» peker på at falske priser er vanlige og at i år ser ut til å bli minst like ille som fjor. Befolkningsundersøkelser viser da også at folk ofte opplever å føle seg lurt.

Mellom handlekurv og klimaskam

Black Friday har blitt en symbolkamp. På den ene siden: butikkene som slåss for marginer og kunder, og forbrukerne som håper å få litt mer for pengene. På den andre: aktivistene som minner oss om at kjøpefesten er klimamessig uansvarlig.

Begge parter har rett, og begge overser noe vesentlig: Aktivistene overser at billigsalg også kan være nødvendig, at tilbud kan gi folk med stram økonomi mulighet til å kjøpe det de faktisk trenger.

Handelsstanden på sin side mister ofte måteholdet og fristes til triks, falske førpriser og tvilsom markedsføring. Likevel er Black Friday også en sjanse til å rydde lageret og gi rom for julehandelen som kommer.

Resultatet er at Black Friday ikke lenger bare er en handledag. Den har blitt en symbolarena der økonomisk utrygghet og klimaskam møtes i samme handlekurv. For noen er det dagen de har råd til julegaver. For andre en anledning til å løfte den moraliserende pekefingeren.

Slik speiler Black Friday vår tid: en dag der alle får bekreftet sitt verdensbilde, og alle tar litt feil. Med en betydelig bedre bransjemoral og tøffere reguleringsmyndigheter, dvs. ærlige priser, kunne dagen kanskje blitt det den burde være: god handel for flere, og en skam for færre. En liten ventil i systemet der noen kan sikre seg faktisk gode kjøp.

Det kan lette julepresset på økonomien, og bransjene får anledning til å fornye lagrene før det store julesalget.