«Klarer ikke gjenopplive eventyrfølelsen»

«Jurassic World: Rebirth» er den syvende filmen i «Jurassic Park»-universet, som begynte på kino tilbake i 1993.

Denne gangen er det et helt nytt rolle­galleri som havner på en øy full av fantastiske og livsfarlige dinosaurer.

Regissør Gareth Edwards («Godzilla» og «Rogue One: A Star Wars Story») har laget en fartsfylt actionfilm. Den erfarne monsterfilm-regissøren gjør mye riktig med storslåtte utsikter, kule konfrontasjoner og en Steven Spielberg-hyllende dinosaur-fascinasjon.

Men «Jurassic World: Rebirth» klarer ikke gjenopplive den mage­kriblende eventyr­følelsen fra de beste filmene i serien.

Spenningen er mild, tematikken mangler menneskelig forankring og følelsen av blek kopi preger både handling og parkens monsterfarer.

Dinosaur­jakt med dollar­tegn i øynene

Dinosaurene har det ikke så lett i vårt moderne økosystem, så de bor nå stort sett i en frodig og fredet liten sone rundt ekvator.

Et grådig medisin­firma vil utvikle en ny hjerte­medisin, og da trenger de DNA fra de største dinosaurene i vann, på land og i luften.

De sender derfor den tvilsomme typen Martin Krebs (Rupert Friend) på et ulovlig jaktoppdrag.

Med seg har han de litt mindre tvilsomme leie­soldatene Zora (Scarlett Johansson) og Duncan (Mahershala Ali), og den entusiastiske forskeren Dr. Henry (Jonathan Bailey).

En ferierende familie på fire havner også med på turen. Og så viser det seg at gen­manipulerte dinosaurer ikke liker å bli jaktet på. De vil heller jakte tilbake.

En safari med velprøvde dinosaur-attraksjoner

På sitt beste er «Jurassic World: Rebirth» en dundrende safari, hvor Gareth Edwards leker seg med alt det store og teite en kan gjøre med dinosaurer, tropiske ekspedisjoner og et budsjett på 180 millioner dollar.

Den barnlige undrings­gleden er også representert gjennom unge Isabella (Audrina Miranda), som lar oss oppleve det spektakulære i vennlige dinosaurer og ville natur­landskap.

Men til tross for gode tilløp og en del moro på lerretet, så blir manuset til David Koepp («Jurassic Park») for tynt og rufsete til å svinge gjennom to timer.

Filmens klimaks blir et generisk oppgjør hvor referansene til bedre skrekk­filmer avslører filmens kreative svakheter.

Scarlett Johansson og Mahershala Ali er som alltid severdige, men det kunne blitt mye bedre hvis papp­figurene de spiller hadde fått mer kjøtt på beinet.

Og selv om Edwards tråkker innom 80-tallets oppdrags­filmer med et glimt i øyet, så er ikke tonen i filmen corny eller parodisk nok til at det blir gøyalt med uforløst tematikk, haltende plott og noen tåpelige vendinger som setter slutten i et merkelig lys.

Som starten på en ny runde i «Jurassic Park»-universet, blir «Jurassic World: Rebirth» for tam og enkel til å bringe frisk og engasjerende livskraft inn i denne storvokste eventyr­verdenen.

Men som frittstående kinofilm har den nok søthet, humør og saftige glefs til å gi grei blockbuster-glede for et publikum med både ferske og nostalgiske dinosaur-fans.