Lørdag er det duket for høytidelig seremoni på Stortinget.

Lørdag setter kong Harald trolig rekord, under den høytidelige åpningen av Stortinget.
Siden demokratiet ble innført i Norge i 1814, har det vært 170 Storting. Kong Harald har vært til stede under åpningen av over en tredel av dem.
Lørdag er han på plass for 61. gang.
Det er etter alt å dømme rekord som stortingsåpner.

Til sammenligning var kong Haralds far, kong Olav, med på åpningen 58 ganger i løpet av sitt liv.
Skal peke ut retning
Etter å ha kjørt de drøye 800 meterne fra Slottet til Stortinget, er kongen klar for å erklære at et nytt stortingsår er i gang.
I tradisjon tro leser han opp trontalen, som regjeringen har skrevet for ham.

Talen er en slags politisk programerklæring, som skal peke ut retningen for regjeringens politikk i den neste stortingsperioden.
Det er alltid kongen, eller den som fungerer som regent, som leser trontalen. Men både dronningen og kronprinsen pleier å være til stede.
Etter trontalen leser et regjeringsmedlem opp meldingen om rikets tilstand.

Sjelden
Den høytidelige åpningen av Stortinget er en sjelden anledning der stortingsrepresentantene, hele regjeringen og kongehuset er samlet i en offisiell seremoni.

Denne dagen er alle de tre statsmaktene samlet på ett og samme sted.
Høyesterettsjustitiarius og en delegasjon fra Høyesterett, en rekke sivile og militære embetsmenn, det kongelige hoff og andre inviterte gjester er også til stede.
Prosedyrene rundt åpningen av Stortinget har røtter tilbake til Eidsvoll i 1814.
Mens stortingssalen ble tatt i bruk fra stortingsbygningen stod ferdig i 1866.
Selve seremonien har gjennomgått noen forandringer opp igjennom årene, men er i det store og hele ganske lik år etter år.