Kontrollerer 90 prosent av byen

4 hours ago 5

Mens verdens øyne er rettet mot andre kriser, er den karibiske øystaten Haiti et samfunn i fritt fall.

I hovedstaden Port-au-Prince lever mange i frykt for neste dag.

Nye tall fra FN-organisasjonen Unicef viser en rystende utvikling.

Betaler for barn

Rekrutteringen av barn til væpnede gjenger på Haiti tredoblet seg i 2025.

Det er en dramatisk økning som viser hvor dypt krisen stikker i et land hvor vold, kidnappinger og utpressing er dagligdags.

– Omfanget av økningen er definitivt en overraskelse, sier Geeta Narayan til nyhetsbyrået AP.

Bevæpnet

Hun er Unicefs representant på Haiti, og forteller at barn ned i niårsalderen tvinges inn i den brutale tilværelsen.

FNs egne anslag tyder på at mellom 30 og 50 prosent av medlemmene i de væpnede gruppene er barn.

– Jo yngre barnet er, desto mer kontroll kan du ha over dem, forklarer Narayan.

– De har mindre evne til å kjempe imot eller skape problemer. Man kan tvinge dem til å gjøre fryktelige ting.

Fly blir beskutt

Sikkerhetssituasjonen på Haiti er så alvorlig at selv fly og helikoptre blir beskutt.

– Situasjonen i Haiti er så alvorlig at også hjelpearbeidere rammes av volden, sier generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli, til TV 2.

– Når sikkerheten kollapser samtidig som bistanden kuttes, blir barn stående uten beskyttelse, skole og hjelp. Det er en svært farlig kombinasjon, sier hun.

Gutter som rekrutteres til gjenger blir ofte brukt som spioner. De bærer ammunisjon og våpen, og får ofte ansvaret for å passe på bortførte mennesker.

Jentene blir ofte utsatt for seksuell vold, og utnyttes som hushjelp.

– I mange av tilfluktsstedene der familier på flukt bor, mangler det grunnleggende trygghet. Jenter må bruke felles vaskepunkter og toaletter uten skjerming eller lys og lever med en konstant risiko for trakassering og vold.

– Når beskyttelsen rundt barna forsvinner på denne måten, blir særlig jentene svært utsatt, sier Partapuoli.

Antall jenter og kvinner som må ha medisinsk behandling etter voldtekt har triplet seg de siste fire årene, opplyser AP.

«Barbecue» styrer alt

Siden president Jovenel Moïse ble styrtet i 2021, har lovløsheten rådet.

Gjengene kontrollerer anslagsvis 90 prosent av Haitis hovedstad, Port-au-Prince. I tillegg har de kontroll over store landområder i den sentrale delen av landet.

På toppen av gjeng-hierarkiet står Jimmi «Barbecue» Chérizier. En brutal og fryktet gjengleder som var del av opprørspolitiet før han ble kastet ut i 2018.

Nå leder han en allianse av flere kriminelle bander.

Den enorme fattigdommen gjør det enkelt å rekruttere barn.

I mange tilfeller får barnet eller familien en form for betaling for å bli rekruttert inn i en gjeng.

Tidligere FN-rapporter har vist at denne betalingen kan variere fra rundt 300 kroner i uken til flere tusen kroner i måneden.

Ekstrem fattigdom

Narayan understreker at familiene ofte ikke har noe valg, gitt den ekstreme fattigdommen i landet.

Over 60 prosent av Haitis nesten 12 millioner innbyggere lever på mindre enn 40 kroner dagen. Hundretusenvis av haitiere sulter eller er nær sultedøden.

Unicef har også fått meldinger om at barn i de væpnede gruppene blir dopet ned. Mange utvikler avhengighet.

– Det gjør barnet enda mer avhengig av den væpnede gruppen, sier Narayan. Hun legger til at gjengene kan virke attraktive for mindreårige.

Et brutalt alternativ

– Det finnes ingen alternativer for disse barna. De væpnede gruppene tilbyr våpen, makt, mat og identitet.

Rundt 500 tidligere gjengmedlemmer i barn- og ungdomsalder har klart å rømme eller blitt arrestert av myndighetene de siste årene. Men det kan være vanskelig å reintegrere dem i samfunnet, sier eksperter.

Hjelpeorganisasjoner jobber med å hjelpe disse barna. De som er heldige å få hjelp, blir plassert på et trygt sted hvor de får medisinsk behandling for skader eller narkotikaavhengighet.

Deretter møter de rådgivere og sosialarbeidere som forsøker å kontakte familiene deres.

– Barn som er assosiert med væpnede grupper, må ikke behandles som gjerningspersoner, sier Unicefs direktør Catherine Russell i en uttalelse.

Hvor vellykket tilbakeføringen til samfunnet blir, avhenger i stor grad av barnets alder og kjønn, når de ble med i en væpnet gruppe og når de ble frigjort.

Stigmaet er stort

Andre faktorer er om familien eller lokalsamfunnet ønsker dem velkommen tilbake.

– I noen tilfeller går det ikke, sier Narayan.

– Det er så mye stigma knyttet til det, at familien ikke ønsker å ta imot barnet igjen.

Allerede i første halvdel av 2025 var det så krevende å drive nødhjelp i Port-au-Prince, at Plan International gradvis måtte skalere ned og til slutt stanse aktive nødhjelpsprosjekter i hovedstaden.

De er imidlertid til stede i andre deler av landet der de støtter barn og familier som er drevet på flukt.

Dusør

Narayan i Unicef ser ett lyspunkt.

Kenyansk politi leder en FN-støttet operasjon som skal jobbe med gjengbekjempelse de kommende månedene. Denne styrken vil få store fullmakter.

Unicef ser også tegn til politisk vilje til å ta grep om gjengkriminaliteten.

– Det er veldig viktig at vi griper denne muligheten vi har nå, sier Narayan.

Amerikanerne har utlovet en belønning på fem millioner dollar (omtrent 48 millioner kroner) for informasjon som får «Barbecue» pågrepet, og i januar bombet haitiske sikkerhetsstyrker tre av husene hans i en droneoperasjon.

Ingenting tyder imidlertid på at han ble skadet eller tatt, ifølge Reuters.

Situasjonen har drevet 1,4 millioner haitiere på flukt fra gjengene. Over halvparten av dem er barn.

Gjennom 2025 økte deportasjoner av haitiske borgere fra Den dominikanske republikk kraftig. Det forverrer situasjonen samtidig som finansieringen av nødhjelp er begrenset.

Read Entire Article