Kraftig prishopp: Nær 100 milliarder for Norges seks ubåter

Akkurat nå

Regjeringen skal bestille ytterligere to ubåter, halvannet år etter at Stortinget ba om det. Nå fyker kostnadene i været.

Illustrasjon som viser Norges og Tysklands nye ubåt av typen 212CD som nå bygges i Tyskland av ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS). Illustrasjon:TKMS

I 2021 undertegnet Norge kontrakt på kjøp av fire tyske ubåter av typen 212CD.

I juni 2024 vedtok et enstemmig storting at Norge skal ha seks ubåter. Og daværende forsvarsminister, Bjørn Arild Gram (Sp), sa i desember til Forsvarets Forum at Stortinget skulle få saken til behandling «mot våren». Det skjedde ikke.

Men Aftenposten er kjent med at det i statsråd i dag blir besluttet å gjennomføre kjøpet – etter at Stortinget formelt har godkjent det. Det betyr trolig at kontrakten kan undertegnes i januar, før fristen for opsjonen på de nye båtene utløper.

Det koster å vente

Men prisen for ikke å ha bestilt seks allerede i 2021 blir høy. Nå utvider regjeringen kostnadsrammen for ubåtkjøpet med 46 milliarder kroner.

Den opprinnelige rammen fra 2021 var på 46 milliarder. Justert for inflasjon og valutakurser utgjør det i dag 52 milliarder.

Det betyr at totalkostnadene for å anskaffe seks ubåter nå nærmer seg 100 milliarder kroner.

Regjeringen forklarer kostnadsøkningen slik:

Alt er blitt dyrere

• Stykkprisen på ubåtene med tilhørende våpensystemer har gått opp som følge av at viktige råvarer og forsvarsmateriell er blitt dyrere siden 2021.
• Norge er med på å betale for en ny produksjonslinje i Tyskland, slik at ubåtene kan bygges raskt nok.
• Behovet for våpensystemer og oppgraderinger av de seks ubåtene trekker opp kostnadene.
• Den totale kostnaden øker fordi prisen for kjøpet av de fire første ubåtene må justeres betydelig opp mot gjeldende valutakurs.

Tredje største innkjøpet noensinne

Det koster også flere milliarder å forlenge levetiden for dagens ubåter.

Alt dette betyr at kostnadene ved ubåtkjøpet er i ferd med å nærme seg det som i sin tid var tidenes største forsvarsinnkjøp, nemlig kampflyene F-35. Anskaffelsen av de 52 flyene er beregnet å ha kostet 104,9 milliarder 2025-kroner.

Men begge kjøpene blekner mot bestillingen av britiske fregatter tidligere i år. Den er fra britisk side opplyst å være nærmere 140 milliarder kroner.

Både tyske og norske ubåter skal vedlikeholdes fra Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern utenfor Bergen. Nå blir også utbyggingen på Haakonsvern dyrere enn først antatt, rundt 10 milliarder kroner.

Men det var ikke bare ubåter som kostet milliardbeløp i dagens statsråd. Også Hæren skal få sitt.

Den sørkoreanske våpenprodusenten Hanwha Aerospace har tilbudt Norge det langtrekkende våpensystemet Chunmoo. Foto: AP

Missiler som kan skyte 50 mil

Regjeringen går inn for å anskaffe såkalt langtrekkende presisjonsild for 19 milliarder kroner. Det var en av forsvarssjef Eirik Kristoffersens aller viktigste satsinger i sitt fagmilitære råd i 2023.

Dette er våpensystemer med missiler som skal kunne nå langt inn på en fiendes territorium dersom Norge blir angrepet.

Dette omtales som «en strategisk viktig satsing som vil styrke forsvarsevnen vår og gi Hæren betydelig større slagkraft». Rekkevidden ligger opp mot 500 kilometer, og er dermed i praksis også et offensivt våpen.

Det er ment å avskrekke en fiende fordi de kan ramme mål langt inne på deres eget territorium.

Hvem som skal levere systemet, er ikke avklart. Aktuelle systemer er Himars fra amerikanske Lockheed Martin og Chunmoo, som lages av det sørkoreanske selskapet Hanwha Aerospace.