Krise for krisesenter: – Må si nei til vold- og overgrepsutsatte

Små og store vintersko står oppstilt i gangen til Gjøvik krisesenter.

Utedresser er hengt opp, og det er stille inne på avdelingen.

Her lever kvinner og barn på hemmelig adresse, i skjul fra voldelige partnere.

I alle fall de som får plass.

– Vi har hatt uvanlig stor pågang. Vi har så vidt et rom ledig nå, forteller daglig leder Marianne Ulven ved Gjøvik krisesenter.

Økning i henvendelser

For mange av de som søker om hjelp ved krisesenteret, er dette et livsviktig tilbud.

NRK har tatt direkte kontakt med krisesentrene i regionen for å høre hvordan 2025 har vært. Bufdir som utformer statistikk over krisesentre i Norge publiserer tallene først i juni.

En tydelig utvikling man ser over tid er økning i antall døgn personer oppholder seg på krisesentre.

– Vi kan ikke trekke direkte årsakssammenhenger, men det er noen faktorer som kan påvirke lengden på opphold ved krisesentre, sier Camilla Sønnichsen Kayed, direktør ved Bufdirs avdeling for voldsforebygging.

Kayed sier at enkelte sentre står overfor komplekse saker med grov og alvorlig vold.

– Dette kan føre til at noen blir boende lenger på krisesentrene. Vi vet også at det kan være vanskelig å finne bolig til de som har vært på krisesentrene og som ikke skal hjem igjen.

Avvist åtte med beskyttelsesbehov

Ved åtte ulike anledninger i år har personer med et beskyttelsesbehov tatt kontakt med Gjøvik krisesenter, uten at senteret har vært i stand til å gi dem beskyttelse.

– Dette gjelder brukere som har tatt direkte kontakt, og kontakt som har gått via politi og barnevern, sier Ulven.

Lederen ved krisesenteret påpeker at det er en stor risiko for de som tar kontakt at de ikke får hjelp.

– Vi vet hvor vanskelig det er å komme så langt som at du faktisk ber om hjelp når du er utsatt for vold i nære relasjoner. Så når du ikke får hjelp, når du endelig tar det steget – det kan være kritisk. Det kan være at noen ikke ber om hjelp igjen.

Gertrud Sofie Hafstad, forskningsleder for vold og traumer ved Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress, bekrefter at dette gjelder flere krisesentre enn Gjøvik.

– Siden pandemien, hvor man opplevde en betydelig nedgang, har det vært en gradvis i økning i antall som oppsøker krisesentrene de siste fem årene, opplyser Hafstad.

– Likevel er det store forskjeller mellom kommunene i hvor godt tilbudet er, og det er fortsatt en vei å gå.

Ønsker dialog

Kommunene har ansvaret for budsjettet til krisesentrene.

Ordfører i Gjøvik, Anne Bjertnæs mener den økte pågangen til krisesenteret er en samfunnsutvikling utover Gjøvik.

– Dette er en samfunnsutfordring som vi må ta skikkelig på alvor.

– Er det noen utsikter for å kunne utvide botilbudet?

– Vi er nødt til å ha dialog om det, krisesenteret og vi som eiere. Dialogen på dette, hvordan vi skal løse det, har vi så vidt meg bekjent ikke hatt starta ennå. Det tenker jeg er klokt at vi starter i fellesskap først, svarer ordføreren.

Hun forteller at de har styrket budsjettet til krisesenteret for 2026.

– Men så er jo krisesenteret et interkommunalt selskap, så vi er flere som må være med og ta det ansvaret. Det er jeg sikker på at vi er flere som ønsker òg, men vi har jo en anstrengt kommuneøkonomi om dagen, så her gjør hvert og ett kommunestyre sine prioriteringer

Bønn om flere ressurser

Lederen for Gjøvik krisesenter sier at de først og fremst trenger flere hender.

– Vi kan nok gi et forsvarlig tilbud, om det er godt nok for alle som kommer hit, sånn som barn, – det er vi bekymra for. Vi har meldt fra til våre eiere at vi er underbemanna, sier Ulven.

Hun har ett sterkt ønske til politikerne.

– Det er at vi endelig får denne barnefaglige stillingen, sånn at vi kan ta godt vare på de barna som kommer til oss. Sånn at vi kan samarbeide mer, sånn at vi kan hjelpe flere, og forebygge vold i nære relasjoner, og kanskje i verste tilfelle – forebygge drap i nære relasjoner.