Kritisk mangel på morsmelk: – Kan bety liv og død for de minste

2 hours ago 2

Saken oppsummert

Rikshospitalet i Oslo mangler morsmelk og ber nybakte mødre om hjelp.
Donormelk er avgjørende for premature og syke nyfødte for å unngå livstruende komplikasjoner.
Martine Berg har startet en innsamlingsaksjon for å øke bevisstheten om behovet for morsmelkdonasjoner.
Melkebanken trenger mer støtte og informasjon for å sikre tilstrekkelig forsyning av donormelk.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Da jeg leverte 18 poser melk før helgen, fikk jeg vite at det bare vil holde til mandag, sier Martine Berg.

32-åringen har donert litervis med morsmelk siden hun fødte sitt andre barn i sommer.

Hun skjønte hvor kritisk situasjonen var da hun fikk en mail fra Rikshospitalet som lurte på om hun hadde melk til overs i fryseren.

Mailen fikk hun fordi lagrene til sykehuset snart er helt tomme.

– Dette har blitt min absolutte hjertesak, fordi jeg tenkte «Oi, har dere ikke mer melk?» sier Berg.

Akutt mangel

Behovet for de dyrebare dråpene er høyt over hele landet. Og donormelken hjelper premature og alvorlig syke nyfødte som har akutte behov.

Hvert år er sykehusene avhengige av nybakte mødre som kan gi melk, men mange vet ikke om ordningen.

Det gjør at flere sykehus sliter med å holde lagrene fulle.

Melkebanker over hele landet deler Bergs bekymring.

Norske melkebanker, inkludert Rikshospitalet, mangler både donorer og økonomiske ressurser til å informere helsestasjoner, jordmødre og nybakte foreldre.

Derfor er de helt avhengige av engasjerte enkeltpersoner som sprer informasjon på fritiden.

Leder for Melkebanken ved Rikshospitalet, Anne Grøvslien, sier det ikke er tilfeldig at behovet er så stort:

– Når barn fødes for tidlig eller er svært syke, er det ikke alltid mor har melk de første dagene. Da brukes melk fra friske kvinner som har overskudd, sier Grøvslien.

Farlig for de minste

Hun forteller at donormelken er avgjørende for å unngå komplikasjoner hos de aller minste.

– Hvis ekstremt premature barn får morsmelkerstatning, kan de få en livstruende betennelse i tarmen. Tarmene deres er så umodne at de ikke tåler fremmede proteiner, sier hun.

Betennelsen, kalt nekrotiserende enterokolitt, kan føre til at deler av tarmen må fjernes. I verste fall kan den være dødelig.

– Det er færre slike infeksjoner hos barn som får morsmelk eller donormelk. Derfor legger vi ned så mye tid og ressurser i dette, sier Grøvslien.

Samtidig er det lite å fordele.

Tøffe valg

Rikshospitalet trenger rundt 100 liter melk hver måned.

– Nå får vi bare rundt 60 liter, og cirka 20 prosent kan vi ikke bruke. Da sitter vi igjen med litt over 40 liter. Det er altfor lite, sier hun.

Når tilførselen svikter, må avdelingen gjøre tøffe prioriteringer.

– Da er det de minste og de sykeste som får først. Noen barn må begynne på morsmelkerstatning tidligere enn vi egentlig ønsker, sier Grøvslien.

Grøvslien har sett en tydelig nedgang siden foreldrepermisjonen ble endret.

– Mødre går tidligere ut i jobb, og da pumper de melk til eget bruk. Det merkes hos oss.

Rammer nyfødte

Rundt ti prosent av alle barn fødes før uke 37 hvert år. De fleste premature babyene trenger donormelk i en kort periode.

Melkebanken ved Rikshospitalet er én av tolv i Norge. Totalt leverer rundt 400 kvinner donormelk hvert år, men mengden har gått ned de siste årene.

Slik blir du melkedonor

Hvem kan donere:

Friske mødre som har mer melk enn eget barn trenger.
Ikke røyker, snuser eller bruker rusmidler.
Bruker ikke faste medisiner (må vurderes av melkebanken).
Har godt etablert amming.

Før du kan gi melk:

Du tar en blodprøve for å teste for bl.a. HIV, hepatitt og CMV.
Du får veiledning om hygiene, pumping og oppbevaring.

Slik foregår det:

Kontakt nærmeste melkebank.
Få utstyr (pumpe og beholdere).
Pump og frys melk hjemme.
Lever melken til melkebanken etter avtale.

Viktig å huske:

Ikke donér melk hvis du er syk, bruker medisiner eller har drukket alkohol.
Melken testes for bakterier før den gis til premature eller syke babyer.

Kilde og mer info: helsenorge.no

Grøvslien oppfordrer alle mødre som har overskudd av melk, til å ta kontakt med en av landets melkebanker.

Hvis du er nysgjerrig, kan du sende en epost eller melding på Facebook eller Instagram. Du får all informasjon og kan ta en blodprøve hos fastlegen, sier hun.

– Melken pumpes hjemme, fryses ned og leveres til sykehuset, sier Grøvslien.

Startet Spleis

Frustrasjonen over manglende informasjon har fått Berg til å ta saken i egne hender.

Hun har startet sin egen Spleis – med mål om å samle inn 100.000 kroner.

– Det er få som vet at man kan donere morsmelk – og hvor viktig det er, sier Berg.

Hun mener flere kvinner som nylig har født kunne bidratt hvis de bare visste om ordningen.

Nå har tobarnsmoren fått inn over 80.000 kroner på Spleisen siden tirsdag.

Formålet er å gjøre Melkebanken kjent for mange flere.

Berg mener Melkebanken burde være like kjent som Blodbanken og organdonasjon.

– Jeg tenker at dette burde være allmennkunnskap – er du mor, burde du få informasjon om det på helsestasjonen eller hos jordmor, sier hun.

Sterke reaksjoner

For Berg har prosjektet allerede gitt resultater. Spleisen vokser, og stadig flere deler innlegget hennes.

– Det er rørende å lese meldingene fra foreldre som takker for at jeg setter søkelys på dette. Noen skriver at barnet deres kanskje ikke hadde overlevd uten donormelk, sier hun.

Read Entire Article