Slik tappes vi for milliarder: – Vi har hatt for mye tillit

– Det må være en balanse mellom tillit og kontroll. I dette tilfellet har man hatt for mye tillit, og for lite kontroll.

Det sier Jon Petter Rui, jurist og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. 

Han har skrevet flere bøker og artikler om økonomisk kriminalitet, og har også ledet Hvitvaskingsutvalget.

Forrige uke leverte Riksrevisjonen en rapport om Skatteetatens kontroll av momsrefusjoner.

KONTROLL: Jussprofessor Jon Petter Rui etterlyser bedre informasjonsflyt mellom etatene. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ifølge rapporten kontrollerte Skatteetaten bare 0,03 prosent av alle betalingsmeldinger i 2024. Altså betales det ut milliarder av kroner nesten uten kontroll.

– Vi mener det er kritikkverdig, fordi det her også er viktig i kampen mot økonomisk kriminalitet, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK.

«Kritikkverdig» er den nest mest alvorlige formen for kritikk Riksrevisjonen kan gi.

– Ikke truffet

Ifølge Rui foregår denne type svindel – enkelt forklart – ved at kriminelle får tak i nordmenns BankID, enten ved å stjele dem, kjøpe dem, eller innhente dem ved tvang og trusler. 

Deretter opprettes det selskaper i Brønnøysundregistrene.

Gjennom selskapene opprettes det fiktive ansatte ved hjelp av Bank-ID. Slik kan trygdeytelser fra ansatte hentes ut fra langt tilbake i tid, eller man kan sende falske momskompensasjonskrav til staten.

ATTRAKTIVT: Flere mener Bank ID-systemet er svært attraktivt for kriminelle. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Rui mener Norge er spesielt sårbar for denne typen kriminalitet.

– Det myndighetene sannsynligvis ønsker, er at man har økt tempo og digitalisering, med automatiserte systemer for å gjøre det enkelt for folk og næringsliv, begynner han.

– Men da har man kanskje ikke truffet helt.

«Stort omfang»

Kontroll av BankID og elektronisk identitet, beskriver han som altavgjørende. 

– Elektronisk identitet er krumtappen i registersvindel, og det brukes i stor utstrekning. Der er det i begrenset grad kontroll.

Politioverbetjent i Oslo politidistrikt Gaute Storbråten beskriver på sin side ordningen som «svært attraktiv» for kriminelle nettverk, og mener momssvindel foregår i «stort omfang».

– Politiet erfarer at det er stadig flere ulike kriminelle nettverk som er involvert i denne typen kriminalitet.

– Fungerer ikke

For når skaden først har skjedd, er det lite man kan gjøre med det.

– Man kan ikke være reaktiv, for tradisjonell etterforskning fungerer ikke. Det må fanges opp i sanntid, sier Rui.

Det er overbetjent Storbråten enig i. 

Han mener politiet i dag i for stor grad opererer reaktivt, men at det finnes potensial for å avverge slike saker, gjennom bedre informasjonsflyt mellom etatene.

MØRKETALL: Økokrim frykter store mørketall knyttet til momssvindel. Foto: Tore Meek / NTB

– Er momskriminalitet vanskelig å oppdage?

– I dag får politiet i stor grad kjennskap til denne typen kriminalitet gjennom anmeldelse. Da er gjerne penger og bevis allerede borte, og dette er ofte saker som er krevende for politiet å etterforske, sier Storbråten.

Milliardbeløp

Hvor store summer som forsvinner årlig, er uklart. Riksrevisjonen anslår et årlig tap på cirka sju milliarder, men Økokrim frykter store mørketall.

– Vi opererer med tall om skyggeøkonomi på 70–80 milliarder kroner. Hvor mye av dette som er momssvindel er vanskelig å si, men det er nok trygt å si at det handler milliarder hvert år, sier Gunnar Holm Ringen.

Han er avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim.

Tapet for samfunnet er imidlertid større enn summene som forsvinner ut, mener Ringen.

– De kriminelle får midler til å finansiere ny kriminalitet, og dermed styrke sin kriminelle posisjon.

– Er dere enige i Riksrevisjonens kritikk av Skatteetaten, og at de burde ha mer fokus og kontroll på momssvindel?

– Det er viktig at vi har gode forebyggende tiltak, som gjør at sårbarheter tettes og at systemer i mindre grad kan utnyttes. Dette er et felles ansvar som Økokrim er en del av.

– Sitter på en gullgruve

Både Storbråten og Rui trekker frem én ting: Bedre informasjonsflyt mellom statlige etater er det som skal til for å bli bedre rustet i kampen mot økonomisk kriminalitet.

– Vi mener det er helt avgjørende at politiet, Skatteetaten, Nav og finansnæringen i større grad deler informasjon fra innloggingsstrukturer med hverandre i sanntid, slik at vi kan hindre og avverge utbetalinger til kriminelle før utbetalingene skjer, sier Storbråten.

– Samlet sitter etatene på en gullgruve av informasjon. Men det deles for lite i triangelet politi, forvaltning og finansinstitusjoner, sier Rui.

ENIG: Skattedirektør Nina Schanke Funnemark deler oppfatningen om at informasjonsflyten må deles. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

«Er i gang» med flere kontroller

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark stiller seg bak Storbråten og Ruis formaninger.

– Dette er vi helt enige i. Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem, og det er større i dag enn tidligere fordi det skjer i et annet tempo, digitalt og i større skala, sier Funnemark.

– Vi må dele det vi har lov til i dag, og eventuelt få på plass nye lovhjemler slik at vi sammen effektivt kan bekjempe økonomisk kriminalitet.

Ifølge Skatteetaten har de levert 92 anmeldelser knyttet til momssvindel i 2024 og så langt i år. 

I løpet av 2024 avdekket Skatteetaten 2,4 milliarder kroner i unndratt moms etter kontroller i fjor, nesten en milliard mer enn året før.

– Skatteetaten er enig i at kontrollarbeidet må prioriteres, og varslet i 2023 at kontrollnivået i Skatteetaten samlet sett var blitt for lavt og må styrkes. Vi er i gang med det arbeidet, sier Funnemark.