Kronprinsen om AI: – Vi må finne måter å regulere det på

1 week ago 16



Kortversjonen

  • Kronprins Haakon besøker San Francisco for å møte norsk og amerikansk næringsliv
  • AI-kappløpet er i gang, og kronprinsen ser AI som et viktig verktøy for klimakrisen og det grønne skiftet
  • Digitaliseringsminister Karianne Tung advarer om deep fakes og utfordringer med kunstig intelligens
  • Kronprinsen har eksperimentert med AI i taler for å få nye innfallsvinkler

Kronprinsen er på besøk til San Francisco i California for å møte det hotteste innen norsk og amerikansk næringsliv. Kunstig intelligens er på alles lepper i verdens teknologihovedstad.

Og AI-kappløpet er for lengst i gang.

Det er en topptung delegasjon som følger kronprinsen: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), LO-sjef Peggy Hessen Følsvik, NHO-sjef Ole Erik Almlid – og 200 norske bedrifter har også funnet veien hit.

Kronprins Haakon fungerer som en døråpner, sier flere i delegasjonen til VG. Han gir Norge innpass til toppledelsen i verdens mest verdifulle selskaper, som Google, Microsoft og Nvidia.

Disse aktørene påvirker Norge mer enn hva mange land gjør, ifølge utenrikstjenesten. Og hva de gjør med AI, påvirker oss alle.

Mener AI kan gi klimasvar

Et av kronprinsens hjertebarn er klimasaken, og i San Francisco kobler han klima sammen med AI.

– Hvordan kan AI redde oss fra klimakrisen? spør VG.

– Det den i alle fall kan gjøre, er å være et verktøy i å få det til å gå litt fortere, svarer kronprinsen.

For det grønne skiftet, der vi skal vekk fra fossile brensler som olje og gass, og over til fornybare energikilder som sol og vind, går altfor sakte, slår kronprinsen fast.

Slik endres Norge: Se forandringen der du bor

– Vi ser at utslippene av drivhusgasser faktisk øker år for år – fortsatt, til tross for mange gode initiativer. Forhåpentligvis kan AI være et verktøy som kan hjelpe oss med å få utviklingen i grønn retning, og at det går raskere enn det har gått.

Her danser kronprinsen – eller?

Men kunstig intelligens byr ikke bare på muligheter. Utfordringene er også flere.

For å illustrere dette, viser VG kronprinsen en AI-generert video som en av VGs videojournalister har laget på litt over en time.

Mannen på videoen ligner på kronprins Haakon, men kan det virkelig være ham?

Se selv:

– Denne videoen er ufarlig, men hva kan AI gjøre som kan være farlig? Hvis noen lager en såkalt «deep fake» av deg, hva kan det føre til? spør VG.

– Kunstig intelligens er et fantastisk verktøy og en teknologi som har mye kraft i seg. Du kan få til mye positivt, men det er også utfordringer. Nå er dette en morsom video, den er ikke så farlig, men det kan også være ting som det kan brukes til som ikke er så bra. Vi må finne måter å regulere det på, svarer kronprinsen.

Foto: Thomas Nilsson / VG

– Ulovlig

Kronprinsen gir ordet til digitaliseringsminister Tung, som står ved siden av ham.

– Det er ulovlig å utgi seg for å være noen andre enn den man er, enten om man bruker en tegning, bilde eller en «deep fake». Deep fake viser at vi har utfordring med kunstig intelligens, sier statsråden til VG.

Dette er noe regjeringen behandler i sin nye digitaliseringsstrategi.

– Selv om det kan virke harmløst, kan deep fakes virkelig skape utfordringer for samfunnet vårt, det kan påvirke demokratiet og spre desinformasjon. Vi må vite om det vi ser er ekte, om det er laget av et menneske eller av AI, advarer Tung.

TREKLØVER: Karianne Tung spaserer i San Francisco sammen med kronprinsen og næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: Thomas Nilsson / VG

Kronprinsen: Har testet AI i taler

Kronprins Haakon forteller at han selv har testet kunstig intelligens i det små.

– Jeg har prøvd det lite grann, men jeg bruker det ikke så veldig mye ennå – så vidt jeg vet, ler kronprinsen, med henvisning til VGs falske kronprins.

– Jeg synes det er fascinerende. Jeg har prøvd det på noen taler.

Kronprinsen forklarer at han ikke har lest opp en AI-skrevet tale, men at han har spurt AI om å komme med nye innfallsvinkler til en allerede ferdigskrevet tale han skulle holde for en samling internasjonale forskere.

– Og det er ikke så verst: Mye er dårlig, fortsatt, og så kommer det noen gode poenger innimellom.

Foto: Thomas Nilsson / VG
Read Entire Article