Kultur på blå resept?

Fra et figurteater for barn på Oslo Nye Teater, med blant andre Marianne Edvardsen, Knut Wiulsrød og Suzanne Paalgard. Foto: Signe Dons

Å satse på kunst og kultur er ikke bare riktig politikk, det er god samfunnsøkonomi.

Når politikere kutter i kultur, kutter de i noe langt mer enn underholdning. De kutter i fellesskap, tilhørighet og forebygging. Kunst og kultur er ikke luksus, det er et samfunnslim.

Likevel behandles kultur som en salderingspost når budsjettene strammes. Spørsmålet er ikke bare hva kunst koster. Spørsmålet er hva det koster å la være.

Før kuttene ved Oslo Nye Teater kunne hvert eneste barnehagebarn i Oslo få oppleve en teaterforestilling gratis hvert år. Alle fikk samme mulighet, uavhengig av foreldrenes økonomi, interesse eller tid. Barna delte opplevelsen med venner og ansatte som forberedte dem og snakket med dem etterpå. En psykolog sa en gang til meg at slike opplevelser er uvurderlige i oppveksten. Jeg tror ham, jeg har sett det.

Likevel er det nettopp slike tilbud som forsvinner når kulturkronene skal spares inn.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av fotball. Likevel respekterer jeg engasjementet og unner folk gleden. Fotball får politisk vilje, investeringer og arenaer. Tenk om kultur ble møtt med samme ambisjon!

Vi vet at forebygging virker. En rapport fra Oslo Economics viser at gatelagsmodellen sparer samfunnet for 638 millioner kroner i året. Fellesskap og meningsfulle aktiviteter er ikke bare bra for mennesker, det er også god økonomi.

Vi kunstnere driver ikke med kunst for å bli rike eller berømte. Noen få blir det, men det er ikke drivkraften. Vi gjør det fordi vi ser hva kunst gjør med mennesker, hver eneste dag.

Politikere sier de vil bekjempe ungdomskriminalitet, ensomhet og psykiske plager. Samtidig legges fritidstilbud ned, og terskelen for felles opplevelser blir høyere. Det henger ikke sammen.

Profesjonell kunst og kultur koster penger. Men hva koster det når mennesker faller utenfor? Når ensomhet skaper fysiske og psykiske plager som må behandles i helsevesenet?

Vi må tenke annerledes. Hva om kunst og kultur ble sett på som forebyggende helse? Hva om fellesskapsopplevelser faktisk kunne vært kultur på blå resept?

Helse er mer enn medisin. Profitt er mer enn penger.

Å satse på kunst og kultur er ikke bare riktig politikk, det er god samfunnsøkonomi.