La kidsa jobbe

Riktignok var arbeidsoppgavene mine begrenset til å vaske, rydde bord og lage klar mat. Jeg fikk ikke håndtere kasse og liknende. Erfaringen var likevel utrolig verdifull, og har definitivt gjort det lettere å få jobb senere. Likevel skulle jeg ønske at unge fikk jobbe mer.

Jeg kommer ikke på noen jeg gikk i klasse med på videregående som ikke hadde lyst til å jobbe etter skoletid, kvelder, helger og ferier.

Statistikken tilsier også at det er veldig verdifullt å få arbeidserfaring fra tidlig alder. Unge som jobber har et høyere forbruk, evner i større grad å spare og gjør det bedre på skolen. Tidlig arbeidserfaring har også positiv effekt for fremtidig inntekt og utdanning.

Likevel vet vi at det blir stadig vanskeligere for unge å få jobb. Kravene til kompetanse og erfaring er høyere og strengere. Det kan oppleves umulig å skaffe seg sin første jobb, uansett hvor mange stillinger man søker på.

Unge stiller også svakere i denne køen, fordi reguleringene er strengere for arbeidsgivere som ansetter unge. For eksempel kan unge i alderen 13-16 år, som da gjerne går på ungdomsskolen, kun utføre lett arbeid. Det vil typisk være kontorarbeid, butikkarbeid eller det utdøende yrket som avisbud. Men hva er egentlig forskjellen på om en 16- og 17-åring fyller varer i hyllene på den lokale matbutikken?

Videre trenger gjerne de fleste at unge arbeidstakere jobber kvelder, helger og ferier. Også her er det ganske strenge begrensninger på arbeidstid. Hovedregelen er at arbeidstakere under 18 år ikke skal jobbe etter klokka 21. Er du 17 år og 10 måneder kan du altså ikke stenge fruktavdelingen på Kiwi eller vaske kjøkkenet på McDonalds på kveldsvakta. Forstå det den som kan.

Alle disse reglene og begrensningene gjør det vanskeligere for bedrifter å ansette unge. Det er ikke dermed sagt at 13-åringer skal jobbe nattevakter eller at man skal kunne tvinge ungdommer til å jobbe overtid. Men det burde ikke være kontroversielt at en 17-åring jobber en stengevakt for å spare penger til russetiden.

Det kan virke umulig for unge å få seg jobb. Løsningen kan likevel være ganske enkel. For eksempel bør man liberalisere reguleringen av arbeidstid, kanskje særlig for å gjøre det lettere for unge å jobbe mer om sommeren og i andre ferier.

En annen mulighet er å endre alkoholloven slik at ungdom som har fylt 16 år kan selge og servere alkoholholdig drikke med 18-års aldersgrense, og tillate voksne som har fylt 18 år å sjenke 20 års-drikker. Dette kan alene gjøre det enklere for unge å få en jobb i kassa på Kiwi eller på den lokale baren om sommeren.

Helse- og omsorg kan også være et fint første møte med arbeidslivet for unge. Det er absolutt rom for å også her gjennomgå regelverk og finne arbeidsoppgaver som unge kan gjennomføre. Eksempelvis matlaging, sosiale aktiviteter på eldrehjem eller enkelt stell. Så lenge det ikke truer pasientsikkerheten, bør unge få lov til å bidra.

Vi vet at det er gode effekter av å komme tidlig inn i arbeidslivet. Det gir inntekt som unge kan bruke på det de vil, eller spare til det de vil. Å tjene egne penger tidlig har utvilsomt en egenverdi for unges økonomiforståelse.

Også i et lengre perspektiv vil det lønne seg å få sin første jobb tidlig. Både fordi man starter å spare tidligere og da eksempelvis får bedre forutsetninger for å komme inn på boligmarkedet senere. Men også fordi arbeidserfaringen vil åpne flere muligheter og gi bedre forutsetninger for jobb og utdanning som voksen. Arbeidserfaring i tidlig alder kan også forebygge utenforskap senere i livet.

Jeg tror ganske mange bedrifter ønsker å gi unge muligheten til å tjene egne penger. Ikke bare er det god arbeidskraft med mye energi, det er ofte også veldig takknemlige ungdommer som ønsker å gjøre et godt stykke arbeid.

Hvis vi vil ha unge som står sterkere i arbeidslivet, må vi gjøre det enklere for dem å i det hele tatt komme inn.

La kidsa jobbe.