Lakseskatten ble milliardsmell for staten: – Lite gjennomtenkt

– Lakseskatten treffer næringen på en dårlig måte. Mange advarte på forhånd om en dårlig utformet og hasteinnført skatt, sier Grete Ellingsen om de lave skatteinntektene.

Hun er daglig leder i Ellingsen Seafood på Skrova i Lofoten. Et mellomstort familieeid lakseselskap, som i fjor betalte 41 millioner kroner i lakseskatt.

Hun reagerer på at staten får inn betydelig mindre penger enn planlagt fra lakseskatten, samtidig som bedrifter i havbruksnæringen må bruke store ressurser for å sørge for at skatten betales på rett måte.

Lakseskatten ble innført for at lokalsamfunn langs kysten skulle få en større andel av pengene. I fjor eksporterte Norge laks til en verdi av over 120 milliarder kroner.

Men inntektene fra lakseskatten ble langt mindre enn forventet.

For i det opprinnelige forslaget fra september 2022 skrev regjeringen at skatten ville gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner.

Men i 2023 fikk staten inn 868 millioner kroner.

Og i fjor tjente staten bare 469 millioner kroner på lakseskatten, skriver Skatteetaten på sine hjemmesider, først omtalt av Aftenposten.

– Føles urettferdig

Ellingsen Seafood har vært nødt til å ta grep for å kunne betale den omdiskuterte skatten. Mye tid og ressuerser er brukt på administrative oppgaver.

– Den største belastningen er rapporteringsbyrden og byråkratiet som kommer med. Det rammer særlig små og mellomstore selskap som for eksempel Ellingsen Seafood.

Den daglige lederen mener grunnrenteskatten ikke tar høyde for hele verdiskapingen.

– Produksjonssyklusen og verdikjeden vår er jo mye mer enn akkurat bare det som skjer i sjøen.

– I tillegg har vi økt byråkratisering gjennom normpriser. Det betyr at vi skal skatte av en pris som er fastsatt av et prisråd, og ikke den reelt oppnådde salgsprisen som vi som selskap har fått.

Samtidig betaler flere store selskaper som Mowi, Salmar, Sinkaberg og Grieg Seafood tilnærmet null kroner i lakseskatt.

Ellingsen vil ikke kommentere skatteregningene til andre selskap, men mener det viser hvor dårlig innrettet lakseskatten er.

– De store byråkratiske byrdene blir størst for de minste selskapene. Jeg tror de fleste har en rettferdighetsfølelse på at skatten vi betaler, må føles rettferdig. Det tror jeg ikke grunnrenteskatten gjør når vi ser at den gir veldig store forskjeller.

Var forberedt

Men hvorfor har det ikke gått etter planen?

På Norges Handelshøyskole har de forsket på hvordan bransjen reagerte da skatten ble innført.

Der er de ikke overrasket over at staten ikke har klart å dra inn så mye som de hadde håpet.

– Men jeg hadde ikke trodd at de skulle være så «vellykket» med å få ned lakseskatten som de faktisk har gjort, sier Finn Kinserdal.

Han skrev først om lakseskatten i en kronikk i Dagens Næringsliv.

– Næringen begynte å jobbe bare uker etter at lakseskatten ble annonsert. Det var masse skatterådgivere hos de store lakseselskapene. Og de har gjort stort sett som følger, sier Kinserdal og lister opp:

Skilte ut laksen i eget selskap

Kinserdal forteller at lakseselskapene tidligere hadde store deler av virksomheten sin i ett selskap.

– Nå har de flyttet ut den virksomheten hvor selve laksen står. Virksomhetene som er flyttet ut, selger varer og tjenester til selskapet med laksen – med fortjeneste, som det er krav om etter skatteloven og selskapsloven, det skal være fortjeneste mellom selskaper i Norge.

– Men da tapper man ut overskudd fra selskapet som skal betale lakseskatt.

Han forklarer at det er begrenset hvor mye et selskap kan ha i fortjeneste når man selger en tjeneste som å leie utstyr, folk, administrative tjenester eller smolt inn til et selskap.

– Da tøyer man marginen så langt innenfor grensen som man tror skattemyndighetene vil akseptere.

– Vi har sett at smoltselskapene har økt marginene vesentlig fra tre år tilbake og til når lakseskatten slo inn.

Laksen er kortere i sjøen

Det siste grepet selskapene har gjort, er at de lar laksen oppholde seg kortere tid i sjøen, ifølge NHH-forskeren.

– Hvis man kan la smolten vokse seg fra 100 gram til 350 gram, så blir tiden i sjøen kortere. For du betaler bare lakseskatt av tiden laksen står i sjøen, altså verdien fra den kommer i sjøen til den blir solgt.

– Disse tre tingene gjør at lakseskatten har blitt vesentlig redusert.

– De kunne også ha justert på utsalgsprisen, fordi lakseselskapene selger fisken til sitt eget salgsselskap og så blir fisken solgt videre. Hvis man hadde flyttet den prisen en krone eller to, snakker vi 500–600 millioner kroner. Men den muligheten er ikke til stede på grunn av normprisrådet som er satt ned, til protester fra næringen.

De store selskapene rammes ikke like hardt

Kinserdal mener myndighetene har undervurdert de store konsernenes evne til å tilpasse seg.

– De store konsernene har mange selskaper og gode rådgivere som var i sving bare uker etter annonseringen. De vil betale noe skatt, men på ingen måte det myndighetene hadde sett for seg, sier han.

Han peker på at de mellomstore selskapene ofte er tregere med å omorganisere seg, og at de dermed risikerer å bære en uforholdsmessig stor del av skattebyrden.

Det er redaktøren i Fiskeribladet, Øystein Hage, enig i.

– Det som har skjedd nå er at det er de små og mellomstore familieeide selskapene som må betale. De betaler mens de store slipper unna.

Hage mener lakseskatten har gitt motsatt effekt av hva som var tanken bak: Staten har fått mindre penger inn, og skatten fører til færre små og mellomstore familieselskap innenfor havbruk.

– Ingen av de store selskapene har fått økt skattetrykk, mens situasjonen er en helt annen for de små og mellomstore selskapene. Det er disse som har punget ut til staten.

Sjømat Norge: – Lite gjennomtenkt

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge mener de lave skatteinntektene viser at Finansdepartementet ikke forsto verdikjeden innenfor havbruk da skatten ble utformet.

– Det viser hvor lite gjennomtenkt og utformet denne skatten var og er, sier Ystmark til NRK.

– Grunnrenteskatt skal kun treffe verdiskapingen i sjø, men store deler av verdiskapingen skjer på land. Mange selskaper har derfor omstrukturert for å få korrekt beskatning. Slike endringer illustrerer at man hverken forsto verdikjeden, eller var villig til å lytte da skatten ble utformet, fortsetter han.

Ystmark mener flere endringer kunne gjort skatten mer levelig for bedriftene.

– Dagens særskatt er rotete, gir feil skattegrunnlag og legger en enorm rapporteringsbyrde på selskapene, særlig de små. Vi mener man først og fremst bør fjerne normprisrådet og beskatte faktiske inntekter.

Departementet: Inntektene varierer

NRK har stilt spørsmål til finansdepartementet om de lave inntektene fra lakseskatten de siste to årene, om de vil gjøre endringer ved skatten og hva de tenker om reaksjonene fra bransjen.

– Grunnrentebeskatning er en viktig del av skattesystemet og gir fellesskapet inntekter fra utnytting av verdifulle naturressurser, skriver statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) i en e-post.

Han sier at spørsmål om skatteoppgjøret må rettes til Skatteetaten, men understreker at skatteinnteken varierer ut fra hvor godt selskapene gjør det.

– Fordi grunnrentebeskatningen er basert på det årlige overskuddet i selskapene, varierer inntektene naturlig mellom år, avhengig blant annet av salgsprisene for fisken.

– Som for andre skatter, er skatteoppgjøret for grunnrentebeskatning basert på selskapene sin egenfastsetting. Med en ny skatt kan det i tillegg være uenighet om tolkning av regelverket