Legene som ikke gir seg: – Handler ikke om oss

5 hours ago 3



Av: Tore Isaksen Seeberg/Avisa Nordland

De har stått på barrikadene som få andre i PCI-saken: Forfattet leserinnlegg, debattert, stilt til intervjuer. Alltid rustet med faglig funderte argumenter.

For innsatsen er legene Erik Waage Nielsen og Hanne Bjørnstad nominert til den gjeve prisen som Årets Nordlending.

– Veldig hyggelig, og litt overraskende, er egentlig alt Bjørnstad vil si om eget kandidatur.

Hun liker bedre å snakke sak. Og den erfarne hjertelegen kunne nok snakket lenge om hjerteinfarktbehandling – og hvorfor åpningstidene bør utvides ved PCI-senteret i Bodø.

Som at trombolysebehandling ikke virker i 33 prosent av tilfellene – og ikke kan gis i ytterligere 20 prosent, av medisinske årsaker.

At antall alvorlige hjerteinfarkt ikke går ned, men ligger nokså stabilt.

At gjennomsnittet som får såkalt reperfusjon – åpnet opp blodårene innen anbefalt tid – ligger på 60 prosent nasjonalt, mens tilsvarende tall i Helse Nord er 43 prosent.

Og at internasjonale retningslinjer for akutt koronarsykdom fra 2023, sier at primær PCI er den overlegent beste behandlingen ved hjerteinfarkt.

– Man bør i alle tilfeller tilstrebe å ha PCI-sentre, ifølge retningslinjene. Det som er den viktigste faktoren for at det går bra – at man får åpnet årene fort – er avstanden til nærmeste PCI-senter. Det er vel dokumentert, greier hun ut, og fortsetter:

– Så sier helsemyndighetene at vi må gi mer trombolyse. Det reagerer vi på – man kan ikke gi mer trombolyse når det ikke virker hos 33 prosent, og 20 prosent ikke kan få. En del ustabile pasienter bør også helst ha PCI. Argumentasjonen henger ikke på greip.

Hanne Bjørnstad, leder Hjerteavdelinga Nordlandssykehuset

Hanne Bjørnstad ved Nordlandssykehuset.

Foto: Ola Helness / NRK

Langvarig kamp

Men intervjuet skulle egentlig handle mest om henne denne gang. Det sterke og vedvarende engasjement for hjerteinfarktpasientene.

Et engasjement som strekker seg flere tiår tilbake.

Bjørnstad tok en doktorgrad i hjertemedisin i Tromsø, før hun begynte å jobbe på sykehuset i Bodø i 1994.

Allerede på 90-tallet var hun en pådriver for å få etablert et PCI-tilbud i Bodø.

Og fra 2001 til 2025 var hun avdelingsoverlege ved hjerteavdelingen.

– Jeg har jobbet for dette i over 20 år. Vi har hatt masse møter og kjempet for å få et PCI-senter på plass, fordi man så at det ga hjerteinfarktpasienter mye raskere og bedre behandling. Enkelt og greit. Det handlet om pasientene, slår hun fast.

Etter et realt drama – som blant annet munnet ut i UNN-direktør Tor Ingebrigtsens avgang, etter beskyldninger om å ha truet daværende Helse Nord-styreleder Marianne Telle – vedtok endelig Helse Nord å etablere et dagtilbud for PCI-behandling i Bodø i 2017.

– Det var fantastisk å se da laben ble bygget og utstyret kom, mimrer Bjørnstad.

Bilde av sykehuset i Bodø

PCI-behandling ved Nordlandssykehuset gis pasienter hverdager mellom klokka 08–16.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

– Udiskutabel suksess

10. februar 2020 var de endelig klare for å ta imot den første pasienten.

For å starte forsiktig, var det bare planlagt én behandling den dagen.

– Så kom det så mange hjerteinfarktpasienter at vi hadde fire-fem-seks pasienter hver dag de første par dagene, men det gikk kjempebra. Det ble en pangstart, erindrer Bjørnstad.

– Etter så mange års kamp, har etableringen vært så vellykket som du hadde sett for deg?

– Absolutt, en udiskutabel suksess fra første dag. Og jeg visste at vi kom til å få det til bra, det er flinke folk vi har med å gjøre, men det har vært utrolig vellykket. Jeg har vært hjertelege og behandlet hjerteinfarktpasienter på Nordlandssykehuset i over 30 år. Jeg ser hvor mye bedre behandling pasientene får når PCI-senteret i Bodø er åpent. De kommer rett på laben, fra hele fylket, i stedet for å vente på transport til Tromsø i flere timer, hvor hjertemuskelen gradvis blir dårligere.

– Og de fem årene jeg var der etter oppstart, har tilbakemeldingene fra pasientene utelukkende vært gode. Det samme med rekrutteringen av fagfolk. Hjerteregistrene viser også at resultatene har vært kjempegode. Vi har reddet liv, og pasienter har unngått hjertesvikt, fordi de har fått rask behandling.

Et stort «men», henger likevel i luften.

– Vi har et PCI-senter, men låser altså døra og lar utstyr til mange millioner stå ubrukt fire av fem timer i året. Det er så frustrerende, og en stor hemsko. Pasientene får hjerteinfarkt etter klokka 16.00, i helger og på helligdager også. Vi har kompetansen, vi har fagfolkene – alt ligger til rette. Man bør prioritere god pasientbehandling med de pengene vi har. Helsemyndighetene sier at de skal høre på pasientene – da får de gjøre det. Vi gir oss ikke før vi får 24/7-drift. Det er det beste for pasientene og økonomisk lønnsomt.

Overlege i full uniform foran en sykeseng

Professor Erik Waage Nielsen ved Nordlandssykehuset.

Foto: Ola Helness / NRK

Også professor Erik Waage Nielsen vil tone ned fokuset på ham personlig.

– Jeg har ikke tenkt så mye på nominasjonen. Det handler ikke om oss. Men all oppmerksomhet rundt saken er bra.

Og som Bjørnstad, har han lenge vært engasjert i saken.

For hele 40 år siden startet han tjenesten som vernepliktig lege i Bodø.

Sammen med kolleger, bemannet han både ambulansefly og redningshelikopter.

– Jeg satt ved siden av mange hjerteinfarktpasienter, og så hvor dårlige de var og hvor lang tid det tok før de fikk behandling, forteller han.

I 2015, da medisinstudentene var kommet til Bodø, skrev han sammen med studenter en masteroppgave, hvor de regnet på tiden transport med ambulansefly tok.

– Det var veldig lenge – syv timer fra infarktet startet, til de landet i Tromsø. Vi laget en ganske stor rapport, som vakte en del oppmerksomhet. Vi så svart på hvitt hvor lang tid det tok, tallene var helt tydelige. Flere mente den gang at de ikke kunne stemme, men ingen har betvilt dem i ettertid.

Sylvi Listhaug på PCI-senter i Bodø sammen med overlege Erik Waage Nielsen

Eirik Waage Nilsen i samtale med Sylvi Listhaug (Frp) på PCI-senteret i Bodø.

Foto: Ola Helness / NRK

– Ingen gode argumenter imot

I dag har Nielsen, som er anestesilege, tre universitetsstillinger: I Tromsø, Bodø og Oslo. Fortsatt tar han noen vakter på ambulansefly.

Selv om han ikke gjør PCI-inngrep selv, har han sett effektene av behandlingen med egne øyne.

– Jeg har vært på laben i Bodø, og sett hvor dramatisk effekt det har for pasientene. En pasient, som var mye yngre enn meg, fikk i løpet av fem minutter rødmen tilbake i ansiktet, mistet smertene og spurte flere ganger «hva skjedde nå?». Det var helt fantastisk å se på.

– Tror du det blir døgnåpen drift i Bodø?

– Det tror jeg. Det er ingen gode argumenter imot, og mange gode argumenter for. Jeg tror det kommer i både Aalesund og Innlandet også. I denne sammenheng er vi et u-land – vi har ikke skjønt nytten av å ha et PCI-senter nærmere pasientens bosted. Pasientene sier helt klart at de vil ha behandling så fort som mulig. Det blir ikke tatt hensyn til. Det bør ringe en bjelle når leger og helsepersonell er på kant med egne pasienter.

Kritisk til mediene

Nielsen mener mediene burde gjort mer for å avdekke motivene til det han omtaler som sterke krefter, som i hans øyne jobber mer for andre hensyn enn pasientenes beste.

– Mange har brukt all sin tid på å komme med motargumenter og lage rapporter, som ikke er etterrettelige. De holder tilbake fakta om hvor nyttig PCI vil være, sier han, og går videre til pressen:

– Det er så dumt at ikke journalister og publikum spør legene om interessekonflikter. Når jeg skal publisere, må jeg alltid oppgi om jeg har noe å tjene på at det jeg skriver blir publisert. At dere ikke klarer å konfrontere det jeg vil kalle politikere, ikke fagfolk, er veldig uheldig. Hadde de uttalt seg som fagfolk, hadde de blitt felt i Rådet for legeetikk. Argumentasjonen holder ikke vann vitenskapelig. Men de kommer unna med det, fordi de uttaler seg som helsepolitikere. Dere som journalister klarer ikke å kle av dem, dere er altfor servile.

Han reagerer også på ordlyden flere medier har brukt ved omtale av PCI-saken.

– Jeg opplevde starten på hele debatten som veldig belastende. I 2017 var det «PCI-kampen», men i hele fjor ble vi beskyldt for å bråke. Det lå bak rapporten til ekspertgruppen også, at vi kranglet. Kunne dere ikke kommet innom og spurt hva vi kranglet om? Det klarte dere ikke, og det var en grov urett å kalle det «PCI-bråket», sier han bestemt.

Det var derfor med en viss ambivalens han tok imot nyheten om at han er kandidat til å motta pris for sitt engasjement.

– Fra å bli beskyldt for å være en bråkmaker, er jeg nå inne i varmen. Det har en litt bittersøt smak, skal jeg innrømme.

Publisert 28.11.2025, kl. 08.22 Oppdatert 28.11.2025, kl. 08.52

Read Entire Article