Målfoto

Arbeiderpartiet justeres litt ned etter jubellandsmøtet, mens Sp går frem. Frp er fortsatt større enn Høyre, men avstanden minker. Det mest spennende er at det er dødt løp mellom blokkene med MDGs mandater på vippen.

Høyre stabiliserer seg etter siste måneders uro.

Både Støre og Solberg spiller aktivt på sin erfaring med å styre Norge i krevende tider.

Trygghetsbudskapet har preget landsmøtetalene, politiske vedtak og medieutspill fra de to helt siden før Donald Trump ble innsatt som amerikansk president.

Rundt årsskiftet var velgerne opptatt av trygghet for sin egen personlige økonomi og et grovere kriminalitetsbilde. Nå har tollkrig og Trumps trussel-diplomati satt internasjonal trygghet på dagsorden.

De to partiene og deres ledere kan høste en politisk gevinst av at det råder en viss krisestemning. Hvis velgerne ikke er moden for nye eksperimenter eller brå skifter, tjener det de to store partienes vektlegging av egen styringsevne, lange linjer og stabilitet.

Høyre har falt fra sitt svært høye nivå over 30 prosent for snart to år siden, til et stabilt nivå rundt 18 prosent de siste tre månedene. Lekkasje av velgere til sine to hovedkonkurrenter Frp og Ap gjør at partiet ikke løfter seg. Et valgresultat som denne målingen ville vært lavere enn valgnederlaget i 2021.

For Aps del kan denne målingen danne et inntrykk av at toppen er nådd, men partiet er ikke nødvendigvis fullmobilisert. Det viktigste for Ap er at partiet de siste tre månedene i snitt har 28,9 prosent på Norstat-målingene mot 17,9 prosent i snitt de tre siste månedene i fjor.

Senterpartiet går frem på denne målingen, eneste endring som er statistisk gyldig fra forrige måling. EU-vedtak hos ja-partier og ikke minst dem selv, har gitt partiet mer synlighet enn noe annet siden regjerings-exiten.

Skjøre og krevende flertall

I norske valgkamper har regjeringsalternativene, deres styringsevne og stabilitet stor betydning. Det handler ikke om hvem som skal leke med hvem, men også om hva slags politikk som vil få flertall og hvilke dragkampene som blir viktigst.

Når styring fremstilles som viktig, er det paradoksalt at flertallene er så skjøre.

«Jonas mot Erna» kan høres ut som en reprise av noe vi kjenner. Men situasjonen i høst vil uansett bli ny:

Høyre er ikke største parti på borgerlig side i denne målingen. Frp har vært større enn Høyre i seks måneder på rad, men avstanden er mindre enn noen gang tidligere i år. I Solberg-regjeringen i 2013, var Høyre 10 prosentpoeng større enn Frp.

I år blir styrkeforholdet, og dermed politiske gjennomslag, annerledes.

Frp er tre ganger så store som summen av Venstre og KrF på denne målingen.

De tre rødgrønne partiene som prøvde å danne flertallsregjering i 2021, er nå fire mandater og to støttepartier unna flertall.

Interne forskyvninger

Dette viser for alvor at bevegelsene internt i de to hovedblokkene er vel så interessante som bevegelsen mellom dem. De store partiene vokser i stor grad på bekostning av sine venner.

Særlig ser vi det med Aps vekst:

Arbeiderpartiet henter 88.000 velgere fra andre partier som ikke vil sette inn Solberg som statsminister.

Støre mister derimot 30.000 velgere til Frp.

De 20.000 velgerne han henter fra Høyre har dermed mindre effekt mellom blokkene.

For Høyres del er det dumt at antallet velgere som forsvinner til Støre er høyere og økende, men Høyre mister hele 80.000 velgere til Frp, internt på borgerlig side.

At Ap begynner å ta velgere fra Høyre, fremfor å miste til dem er en stor endring sammenlignet med før Sp gikk ut av regjering i slutten av januar.

Sperregrensedrama

Kampen innad i hver blokk gir liv til ekstra dramatikk rundt sperregrensen. De små mister til de store.

Både Venstre, KrF, MDG og Rødt er under sperregrensen på denne målingen. Kampen om å oppnå mer enn 4 prosent oppslutning for å få 7 mandater fremfor 1–3 er sentralt for både enkeltpartiene og å vippe makten i den ene statsministerkandidatens favør.

KrF og MDG har over tid vært under sperregrensen, mens Venstre og Rødt har vært over.

Rødt velgerne setter seg i økende grad på gjerdet, mens Venstre-velgerne går til andre partier i tillegg til at Venstre i mindre grad henter fra rødgrønn side.

Jonas Gahr Styring

Det er MDG som vipper makten. Så sent som i fjor ville det tradisjonelt blokkuavhengige MDG ikke peke på én bestemt statsministerkandidat, men i februar snudde partiet. Nå vil partiet først forhandle med venstresiden i en erkjennelse av at avstanden til Frp er stor.

Uansett valgresultat: Jonas Gahr Støre leder en ettpartiregjering for Ap. Han må ikke forhandle frem en eneste regjeringsplattform med noen som helst.

Hans foretrukne alternativ er en flertallsregjering utgått av Ap, Sp og SV.

Denne målingen viser at det kan bli enklere i høst enn det var i 2021.

I Ap viser man tilbake til 2005 og Stoltenbergs første regjeringssamarbeid. Ap var dobbelt så store som summen av SV og Sp. Dermed var kjøttvekta enklere enn i 2021 da Sp skaffet Støre et flertall.

Som på borgerlig side: Høyre og Ap har det til felles at kjøttvekta var enklere før.

Uten trepartiflertall, kan Ap måtte forholde seg til Sp, SV, Rødt og MDG. Det kan det fort bli for mye av det gode.

Da kan dagens regjering fortsette. Den vil ikke bli kastet av et flertall på Stortinget. De fem (!) partiene må bli enige om statsbudsjettet hvert år. Det kan bli krevende nok.

Frem til høstens valg kan regjeringen tåle noen nederlag, skjule noen nederlag ved å stemme for noe man egentlig er imot, og ikke minst la være å fremme saker for stortinget.

I én hel periode blir det umulig. Da vil ettpartiregjeringen få det tøffere.

Arbeiderpartiets landsmøte var en oppvisning i å fremstå som et styringsparti.

Regjeringen fikk forankret sine viktige saker og krevende krav fra grasrota effektivt stoppet.

Det ble aldri uttrykt direkte, men Ap er rede til å lede landet alene også i fortsettelsen.

Dødt løp

Med ett mandats overvekt viser målingen først og fremst at det er dødt løp mellom blokkene. Små velgerbevegelser vil avgjøre om flertallet blir rødt eller blått.

Uansett ser det ut til at den som vinner vil få en krevende jobb med å styre trygt og forutsigbart.