Mange norske jøder skjuler identiteten sin

Zhira Beck synger på hebraisk mens hun tenner lysene i vinduet. Leif Knutsen stemmer i på sangens siste vers.

De markerer den jødiske lysfesten hanukkahanukkaHanukka er en jødisk lysfest som feires i åtte dager til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i år 165 eller 164 fvt. Det er ikke den viktigste jødiske høytiden. . Hver dag i åtte dager skal det tennes lys i vinduet, for å vise hvor det feires hanukka.

– Man må ikke ha lysene i vinduet om det ikke er trygt. Det er det ikke for alle nå, sier Knutsen.

Han bor selv høyt nok opp i en boligblokk til at det ikke er innsyn til leiligheten. Han har valgt å ikke ha sitt eget navn på ringeklokken.

I år ble det en bekmørk start på den jødiske lysfesten. Minst 15 personer ble drept i et målrettet angrep mot jøder som feiret hanukka på Bondi Beach i Sydney i Australia.

Blant de drepte var to jødiske barn og én Holocaust-overlevende. Over 40 ble skadet.

I Australia har antall antisemittiske handlinger økt kraftig de siste to årene. Det er del av en global trend.

Les også: Jødenes frykt handler om oss

På andre siden av kloden er norske jøder rystet over det som har skjedd. Samtidig er de ikke overrasket.

– Nei, det er jeg ikke. Hele Norge får med seg når det skjer et stort terrorangrep, men vi jøder følger med på en helt annen måte og får med oss de mindre hendelsene, sier Beck.

Hun sier det har vært tilfeller av brannpåsettelser og vandalisering av jødiske butikker, og trakassering av jøder i det offentlige rom, rundt om i verden.

Det legges ned blomster og lys på Bondi Beach etter det antisemittiske terrorangrepet forrige uke. Foto: Eloisa Lopez / Reuters / NTB

Begge har lest kommentarer hvor jødene selv får skylden for terrorangrepet og den økende jødefiendtligheten.

– Det er klart det fører til bekymring, skuffelse og stress, sier Knutsen.

Han sier han har fått beskjed av fastlegen om at det høye stressnivået er skadelig for helsen hans.

For også i Norge har antisemittismenantisemittismenDet er flere forståelser av hva antisemittisme er, men kjernen er at det er fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder. Dette er basert på oppfatninger om at jøder har noen faste, iboende negative egenskaper. Kilde: Forsker ved HL-senteret, Claudia Lenz. vært på anmarsj over lengre tid.

Knutsen og Beck er begge jøder og aktive i det jødiske miljøet i Norge generelt og i Oslo.

Fra 2012 til 2022 var antisemittismen i den norske befolkningen synkende. Det viser holdningsundersøkelser gjennomført av HL-senteretHL-senteretSenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Etter angrepet på Israel 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza, snudde det.

Da så forskerne at antisemittiske holdninger i den norske befolkningen begynte å øke igjen.

Det viser også politiets statistikk. Antall anmeldte tilfeller av antisemittisme doblet seg i 2023. Antallet sank noe i 2024.

Terrortrusselen mot jødiske og israelske mål har vært skjerpet siden høsten 2023. Ifølge PST er den skjerpede trusselen en følge av krigføringen mellom Israel og Hamas.

Den jødiske synagogen, barnehagen og omsorgshjemmet i Oslo lever under konstant politibeskyttelse.

Politiet var til stede under hanukka-feiring i Oslo på onsdag. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Claudia Lenz deltar i forskningen på antisemittiske holdninger i den norske befolkningen på HL-senteret.

Hun forteller at det også i Norge er beretninger om direkte trakassering, enten det er å bli dyttet til fordi man bærer kipakipaen kalott (en liten rund lue som bare dekker toppen av hodet) som brukes av jødiske gutter og menn i forbindelse med bønn, religiøse studier og måltider. Noen bruker kipa hele dagen. eller få stygge kommentarer om man går med davidsstjernendavidsstjernenen sekstakket stjerne som består av to triangler, og er et eldgammelt symbol. I dag er den mest kjent som et jødisk symbol..

Det aller vanligste er imidlertid ikke det eksplisitte jødehatet, men en subtil form for avvisning og aggresjon:

– Veldig mange av de vi har snakket med, gir uttrykk for at de opplever sosial avvisning og isolasjon.

Claudia Lenz

Forsker ved Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter (HL-senteret)

– Samtidig er det også en umiddelbar ansvarliggjøring av norske jøder for Gaza-krigen. Dette kan komme fra fremmede når de hører om at noen er jøde.

Mange velger derfor å skjule identiteten sin, ifølge Lenz. Minoriteten blir derfor mer utsatt og marginalisert. De opplever at befolkningen for øvrig ikke bryr seg.

– Det har egentlig blitt sånn at majoritetssamfunnet snur litt ryggen til minoriteten.

Vurderer å flytte fra Norge

Den subtile antisemittismen og «mikroaggresjonermikroaggresjonerSmå, ofte utilsiktede, kommentarer eller handlinger som kan være nedsettende eller diskriminerende mot en person basert på deres identitet.» har Beck og Knutsen kjent på kroppen.

Beck unngår å snakke hebraisk på telefonen i offentligheten. Hun er varsom med hvem hun snakker med om sin jødiske identitet. Å fortelle at hun feirer hanukka kan føre til krav om en redegjørelse om hvor hun står vedrørende krigen i Gaza.

Begge forteller at de har mistet venner de to siste årene.

– Jeg snakker bare om min jødiske identitet i helt bestemte sammenhenger. Jeg unngår det på jobb og blant ikke-jødiske venner, sier Knutsen.

Beck og Knutsen har valgt å stille opp i VG selv om det kan bli en belastning. De mener det er viktig å belyse den alvorlige situasjonen.

Knutsen jobber til vanlig som forsker, hvor han studerer organisasjonsdynamikk. På fritiden har han gjennomført en rekke spørreundersøkelser i den jødiske minoriteten i Norge.

Han sier at resultatene fra september viser at 67 prosent av de spurte hadde diskutert eller tatt mer konkrete trinn for å flytte ut av Norge. Det er en økning fra 51 prosent fra året før.

Dette ikke er noe norske jøder tar lett på, sier han. De er nordmenn som er glade i Norge og anser utflytting som en nødløsning.

– Jeg har selv snakket om muligheten og grublet på både plan B og C, sier Knutsen.

Personer som spør dem om Israel og Gaza har ofte bestemt seg for hva de vil ha ut av samtalen.

– De fleste krever en bestemt mening. Om vi ikke har akkurat den meningen, så aksepterer de det ikke. Om man ikke hater Israel, så er man ond liksom, sier Beck.

Ubevisst antisemittisme

Forsker Claudia Lenz forklarer at mange er overbeviste om at de ikke sier ting som kan være eller oppfattes som antisemittisk når de snakker om Israel og krigen i Gaza.

– De kommer kanskje med en helt legitim kritikk eller oppfatning, men det blir problematisk fordi den blir uttrykt på den måten.

Forskeren kommer med to eksempler i faktaboksen:

Lenz understreker imidlertid én ting:

– Israel-kritikk og Palestina-støtte er ikke ensbetydende med antisemittisme.

– Hvordan skal man snakke om krigen og for eksempel at barn har blitt drept i Gaza uten at det blir antisemittisk?

– Det er klart vi må kunne ha en politisk diskusjon om Israels krigføring, men vi må ta et felles ansvar om å holde forstillinger som rammer jøder som gruppe, utenfor, sier Lenz.

De mørkeste kapitlene i moderne europeisk historie viser hvilke konsekvenser sterk og økende antisemittisme kan få.

– Hvis den brede holdningen i befolkningen blir tolerant for uttrykk som fremstiller Israel og jøder som ondskapsfulle, er det en fare for at dette kan bidra til at noen oppfatter dette som en oppfordring eller legitimasjon til vold, sier Lenz.

Ønsker åpen politisk samtale

Knutsen hadde forventet mer av det norske samfunnet etter 7. oktober.

– Jeg er dypt skuffet, fordi dette viser at norske idealer om et liberalt og inkluderende demokrati settes til side og jøder gang på gang opplever utenforskap og marginalisering.

– Hvordan kan nordmenn vise støtte til jøder i Norge? Mange går med palestinaskjerf for å vise støtte til palestinere. Finnes det noe lignende for å vise støtte til jøder?

– Jeg synes det er prisverdig at folk engasjerer seg for palestinernes rettigheter og den humanitære katastrofen på Gaza, for eksempel ved å gå med keffiyehkeffiyehdet tradisjonelle, rutete arabiske skjerfet, også kjent som "Palestinaskjerf". Men jeg ønsker ikke at davidsstjerne liksom skal være et motstykke til det, sier Knutsen.

Både han og Bech understreker at det de ønsker seg er en åpen politisk diskusjon om Israel og Palestina:

– Jeg ønsker at våre synspunkter og vår virkelighetsopplevelse møtes med åpenhet og nysgjerrighet, sier Knutsen.