Mener farevarselet kom for sent: – Vi undervurderte og bommet

– Vi undervurderte og bommet på styrken i kastene. Det var turbulent, og det kom i det seneste laget, sier Øyvind Breivik, avdelingsleder ved Meteorologisk institutt.

Hele Sør-Norge ble dekket av farevarsel samtidig som «Amy» raste fra seg.

Knuste biler, tak som fløy av gårde, trær i veibanen og over 100.000 uten strøm.

Østlandet var ventet å bli hardest rammet. Det var rødt farevarsel om vindkast for kysten av Skagerrak, og for regn i deler av Telemark og Vestfold.

Men for Bergen var det bare meldt gult farevarsel.

Mener det ble varslet for sent

Meteorologisk institutt skal evaluere kvaliteten på varslene som ble sendt ut, men allerede nå ser de områder hvor det var for dårlig.

Breivik mener det oransje varselet burde kommet tidligere.

Det ble først sendt ut oransje farevarsel i indre strøk og gult farevarsel ved kysten i Vestland.

Det oransje varselet i Bergen kom ikke før natt til lørdag, og «Amy» var allerede godt i gang med herjingen.

Natt til lørdag ble det i Bergen målt det kraftigste vindkastet i oktober noensinne, på 36,6 meter i sekundet.

Det kraftigste vindkastet var på Folgefonna skisenter med 62,1 meter i sekundet.

Store konsekvenser av undervarsling

Det sendes ut rundt 1000 gule varsler for landområder i Norge hvert år, 10–20 oransje varsler og 0–2 røde.

I sommer varslet Meteorologisk institutt at de ville heve terskelen for å sende ut farevarsler, i frykt for å rope ulv-ulv.

I NRKs arkiv ser vi at meteorologene erkjente problemet både i 2023 og 2024.

Men hva kan bli konsekvensene hvis det varsles for lite eller for sent?

– Om du varsler for ofte blir folk lite var. Vi er forsiktige, men det er klart at konsekvensene av å undervarsle kan være betydelige, og for eksempel føre til at folk ikke sikrer seg eller holder seg inne, sier Breivik.

– Mye historie som har gått tapt

– Det er vanskelig å treffe. Det er et konsekvensbasert varsel, du skal ikke bare varsle vindstyrke, men hva du tror vinden gjør, sier Breivik.

Han forklarer at Amy var en sørøstlig storm, og det vi er mest vant til er stormer fra sørvest.

– Enkelt sagt var det kraftig vind, men fra en uvanlig retning. Trær som har fått vokse seg store siden de vanligvis er godt beskyttet, sto plutselig veldig utsatt. Blad på trærne gir dem et voldsomt vindfang, sier han.

Nygårdsparken er et godt eksempel. Trær som har vokst seg store i over hundre år, røk i helgen.

– Det føles veldig dramatisk, og inntrykket er voldsomt. Det er mye historie som har gått tapt, sier Anne Berit Storheim, seksjonsleder park og utemiljø.