Mener «gammeldagse» regler stopper grønn energi

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde mener lover og regler stopper grønn utvikling. Med et nytt verktøy er målet å få fortgang for sol- og vindkraft lokalt.

Tomme tak hvor solenergien burde samles, ifølge Høyres Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Stein J. Bjørge

Grått areal. Nei, det handler ikke om fasaden på Munchmuseet, men om elektrisitet. Helt konkret om strømproduksjon på allerede nedbygd natur: Tak på næringsbygg, grustak og nedlagt industri. Alt dette er grått areal.

Ifølge Høyre står dette i en regulatorisk stampe. Nå lanserer Mathilde Tybring-Gjedde et forslag som hun mener vil føre til at utbygging av slik kraftproduksjon blir raskere og forutsigbart.

– Gammeldags regelverk

Bakteppet er ganske enkelt:

• Vi trenger (mye) mer kraft fremover, ifølge energimeldingen.
• Det å bygge ut ny kraftproduksjon i Norge er forbundet med store konflikter. Det har eksempelvis ikke akkurat vært stille rundt de store vindparkene i Norge den siste tiden.
• Både vann, vind og solkraft krever store arealer. Floraen og faunaen er taperne.

– Vi har et veldig gammeldags regelverk, sier Tybring-Gjedde.

Så gammeldags, mener hun, at produksjonen av «konfliktfri kraftproduksjon» fullstendig stopper opp.

– Man har for eksempel ikke lov til å dele strøm fra solceller produsert på et tak til naboen, noe som begrenser lønnsomheten. Vi trenger et regelverk som tillater deling av strøm og nett. Nå som det kommer gode batteriløsninger, kan solkraft også spare staten for kostbare nettutbygginger, sier Tybring-Gjedde.

Hun har som mål å få med forslaget i Høyres stortingsprogram.

Unorsk

Aftenposten skrev i fjor om en oversikt som viste at over to millioner mennesker i over 10.000 forskjellige prosjekter produserer ren, grønn energi i småskala rundt omkring i Europa.

Vi så også at svenskene og danskene var langt fremme med over 1000 slike prosjekter. Nordmenn var langt bak med 30 prosjekter.

Miljøpartiet de Grønne fikk i Stortinget i fjor vår gjennom et representantforslag hvis mål var å stimulere til en storstilt utbygging av småskala kraftproduksjon. Der var bestillingen at regjeringen skulle se på mål og virkemidler for å fremme utbyggingen av fornybar kraft på næringsarealer, langs veier og i andre nedbygde arealer.

Der fikk også regjeringen klar beskjed om å komme med forslag til løsninger på denne floken med å dele strøm på kryss og tvers av gårds- og bruksnummer.

Regjeringen selv ønsker også at mer energi skal produseres lokalt.

Stort potensial

Ifølge en rapport fra Solenergiklyngen, som er en bransjeforening for solenergi i Norge, er det teoretisk mulig å produsere 23 terawattimer (TWh) fra solkraft kun på norske industribygg.

Til sammenligning produserte Norges 1761 vannkraftverk 137 terawattimer i fjor. De norske vindparkene produserte 17 TWh.

Det Høyre nå foreslår, er å lage et kart over hvor det dette allerede nedbygde arealet er rundt omkring i Norge. I neste omgang er målet at kartet danner grunnlaget for å kunne ekspressregulere disse områdene til kraftproduksjon.

– Langs toglinjer, gamle grustak, flyplasser, veier og parkeringsplasser. Det er mange muligheter for småskala kraftproduksjon, men nå gis det knapt konsesjoner. Jeg mener det er lurt at man bygger ut kraftproduksjon nært forbruket, sier Tybring-Gjedde, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

For solenergi er det kun regulatoriske hindre som stopper en større utbygging, ifølge Tybring-Gjedde. Som en ekstra gulrot, ønsker hun at Enova kan støtte batteriløsninger for dem som satser.

Miljøpartiets Rasmus Hansson sier Tybring-Gjeddes forslag føyer seg inn i rekken av gode forslag om nærenergi.

– Det finnes fortsatt fryktelig mange tak i norsk næringsliv hvor det ikke er solceller, så det er langt igjen til vi er der vi bør være, sier Hansson.