Mener strømprisene vil dobles uten norsk vindkraft

Inni fjellet ved siden av Steinsfoss i Vennesla foregår det for tiden et stort oppussingsprosjekt til 400 millioner kroner.

Enorme, blanke skovlehjul og moderne datamaskiner skal fra nyttår gi mer vannkraft ut til folket.

Men ikke så mye mer.

– Årsproduksjonen vil bare øke med 10 GWh etter oppussingen. Det tilsvarer årsforbruket til rundt 600 boliger, sier prosjektleder Frank Erik Fidjestøl i Å Energi.

Før moderniseringen var produksjonen her nok til 36.800 boliger.

Å Energi er et av mange kraftselskap over hele landet, som moderniserer gamle vannkraftverk.

Målet er å sikre driften i 40 nye år, forklarer Fidjestøl.

– Vi har hatt veldig gode maskiner som utnytter vannet bra. Derfor er det begrensa hvor mye man klarer å øke effekten på det.

Taket er snart nådd

– Vannkraft vil alltid være viktigst for Norge, men vi har bygd ut det meste. Vi kan kanskje bare bygge ut fem prosent mer enn den totale produksjonen vi har i dag.

Det sier lederen i interesseorganisasjonen Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell.

Han er på studietur hos Å Energi.

– Taket for vannkraft er snart nådd. Vi må finne nye, bærekraftige løsninger i årene som kommer, sier Solhjell.

Fornybar Norge har nylig fått laget en analyse, gjort av konsulentselskapet Thema. Den viser at Norge allerede er mer avhengig av vindkraft enn mange trolig er klar over.

– Analysene viser at hvis en tok bort norsk vindkraft ville strømprisene økt med rundt en tredjedel på Sørlandet. I Nord-Norge, der det er mye vindkraft, kunne prisene blitt mangedoblet, sier Solhjell.

Peker på vindkraft utbygging

Energikommisjonen mener i sin nyeste rapport at Norge trenger minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og innen 2030.

Samlet årlig energibruk i Norge er på rundt 300 TWh, ifølge NVE.

Det vil kreve mer sol- og vindkraft og ytterligere utbygging av vannkraft. Kjernekraft diskuteres også som en mulighet.

Men vindkraft er det som kan realiseres fort, mener Solhjell.

– Store kraftmengder må komme fra andre ting enn vannkraft fremover. Vindkraft på kort sikt, og så havvind og andre ting på lengre sikt.

Norges energiminister, Terje Aasland (Ap), støtter uttalelsen.

– Vi trenger veldig mye mer kraft og fornybar energi inn i kraftsystemet vårt i årene framover. Forbruket kommer til å øke. Og da vet vi at det er vindkraft som er billigst og raskest og bygge ut.

Energiministeren sier regnestykket er som følger:

– Får du mer kraft inn, vil prisene falle. Jo mer overskudd vi har av kraftproduksjon, desto lavere priser får vi.

– Norge har et styringsproblem

Informasjonssjef i Motvind Norge, Gaute Grøtta Grav, mener Norge ikke trenger utbygging av flere vindturbiner.

– Norge har allerede et betydelig kraftoverskudd i et normalår, dominert av regulerbar vannkraft. Strømprisene bestemmes i økende grad av markedskoblingen til Europa, ikke av mangel på produksjon i Norge.

Organisasjonen, som jobber mot vindkraft, peker på andre løsninger.

De vil heller satse på energieffektivisering i bygg og industri, bedre nett- og overføringskapasitet internt i Norge og oppgradering av eksisterende vannkraft.

– Norge har et styringsproblem, ikke et produksjonsproblem, sier Grøtta Grav.

Utenlandskabler og strømstøtte

Strømkablene til utlandet har ofte blitt pekt på som en årsak til de høye strømprisene.

Energiminister Terje Aasland sier det ikke vil bli bygd nye slike kabler av denne regjeringen.

Samtidig mener han dagens kabler har en del positive effekter.

– Kablene gjør at vi har veldig god utvekslingskapasitet med utlandet, som vi trenger. Dette handler om energisikkerhet og at kraftsystemene kan være sårbare.

For å dempe de økonomiske konsekvensene av den såkalte strømkrisen, har staten bidratt med 47 milliarder kroner i strømstøtte til norske huseiere siden 2021.