Mener USA-angrepet var nødvendig: – Alt er forandret nå

– Jeg satt og så på TV og skulle til å legge meg. Plutselig hørte jeg en plystrelyd. Det var et ordentlig smell, ikke fyrverkeri. 

Det sier Johnathan til TV 2. 

Han er bosatt i Venezuelas hovedstad Caracas. Av hensyn til egen sikkerhet ønsker han ikke å stille med fullt navn eller bilde.

Natt til 3. januar iverksatte USA en omfattende militæroperasjon i Venezuela. Angrepet endte med at Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone, Cilia Flores, ble pågrepet og fraktet ut av landet.

Maduro og Flores er tiltalt for flere forhold i USA. For Maduro gjelder tiltalen blant annet såkalt narkoterrorisme. Hans første rettsmøte er planlagt mandag klokken 18 norsk tid. 

Les hele tiltalen her

HÅNDJERN: Bildet viser Venezuelas pågrepne president Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores idet de føres til et helikopter på vei til rettsmøte i New York. Bildet er et skjermbilde fra video, tatt 5. januar 2026. Foto: ABC Affiliate WABC

Helikoptre over byen

Like etter klokken 02 lokal tid ble helikoptre observert over fjellene sør for hovedstaden. Videoopptak viser amerikanske transporthelikoptre av typen Chinook på vei mot Fort Tiuna, Venezuelas største militærbase.

Ifølge Dan Caine, som er general og sjef for USAs væpnede styrker, ble Venezuelas president pågrepet på militærbasen. 

Like før lyste nattehimmelen opp i oransje, forklarer Johnathan. 

Avis: Derfor vil ikke Trump støtte Machado som president

– Jeg så den andre eksplosjonen gjennom vinduet på soverommet. Alt skjedde veldig raskt. Jeg rakk ikke å føle frykt en gang, bare sinne, forklarer han og legger til: 

– Vi hørte tre kraftige detonasjoner. Ikke bare lyder, vi så lysglimtene. Oransje. Parabolantenner eksploderte. Internett og strøm forsvant. Det var som om noen slo av verden.

Johnathan bor i området El Hatillo, der angrepet var tydelig merkbart.

EKSPLOSJONER: Carlos Bracho (t.v.) og søsteren Erika Utera berger eiendeler fra ruinene etter at et amerikansk luftangrep ødela et TV- og telefontårn som kollapset over hjemmet hans i El Hatillo utenfor Caracas. Foto: Maxwell Briceno / Reuters / NTB

Maktesløshet

Til tross for frykten og kaoset mener Johnathan at angrepet var nødvendig.

– Jeg mener det var nødvendig, og at det til slutt var den eneste måten det kunne gjøres på. Samtidig skulle jeg ønske at endringen hadde kommet innenfra. Jeg elsker landet mitt, og det er trist at det måtte være en ekstern aktør som grep inn, sier han.

NØDVENDIG: Dette satellittbildet, distribuert av Vantor og tatt 3. januar 2026, viser en oversikt over Fort Tiuna – Venezuelas største militærbase – i Caracas, etter en amerikansk militæroperasjon som førte til pågripelsen av Venezuelas president Nicolás Maduro Ifølge Johnathan var angrepet nødvendig. Foto: AFP / NTB

Han forklarer videre at han støtter angrepet fordi han ikke lenger tror landet kan få til en endring uten hjelp og press fra andre land.

Ifølge flere venezuelanere i sosiale medier er støtten til angrepet et resultat av mange år med økonomisk kollaps, politisk undertrykking og manglende tro på endring innenfra.

Johnathan er derimot usikker rundt Venezuelas olje og USAs rolle videre.

– Det er forskjell på samarbeid og det å ta kontroll over ressursene våre, sier Johnathan.

Det som sitter sterkest igjen etter angrepet, er følelsen av maktesløshet, forklarer han. 

– Jeg hadde aldri i mitt liv sett for meg noe slikt. Det ideelle hadde vært en intern løsning. Men nå ser vi at vi er ingenting. De kan gjøre hva de vil med oss. Dette var ikke rettet mot sivilbefolkningen, men det viser at de kan invadere landet når de vil.

Ifølge general Caine lyktes det heller ikke Venezuelas militære å skyte ned noen fly eller helikoptre.

– Alt er forandret 

Han understreker at han ikke støtter verken regimet eller opposisjonen.

– Det er vi som er igjen i Venezuela som er ofrene. Det er veldig lett å mene og si ting når man er trygg andre steder. 

Mandag, flere dager etter angrepet, beskriver han en by i det han kaller «ventemodus».

Dette skjer med Maduro de neste dagene

– Byen er helt stille, det er unormalt. Folk er i sjokk. Det er fortsatt frykt. Ingen vet hvordan de skal føle seg. Vi er forvirret.

Han blir stille et øyeblikk før han avslutter:

– Det som var før, finnes ikke lenger. Jeg vet ikke om det som kommer blir bedre eller verre. Men alt er forandret.