Miljødirektoratet: De neste ti årene er avgjørende for å nå klimamålene

2 hours ago 3

Miljødirektoratet er klar med rapporten som viser hvilke kutt de mener må til for at Norge skal nå klimamålene innen 2050.

Oppdatert tirsdag 10. februar kl. 13:01

Rapporten Klimatiltak i Norge 2026 viser at vi kan få til svært lave utslipp av klimagasser i Norge mot 2050, skriver Miljødirektoratet.

– Men det forutsetter kraftige grep i alle sektorer, sier direktør Hilde Singsaas i en pressemelding.

Miljødirektoratet er klar med årets rapport som beskriver hvordan vi i Norge kan nå en samlet utslippsreduksjon på over 90 prosent innen 2050. Utslippene i 1990 var 51,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 90 prosent kutt innebærer utslipp i størrelsesordenen 2,5–5 millioner tonn i 2050.

Strøm fra land

Miljødirektoratets rapport sier at utviklingen de neste ti årene er avgjørende. Det som må skje, er en styrking av klimapolitikken og virkemidler som bygger ned ulike barrierer og hindrer omstilling. Eksempler er innføring av krav og forbud, støtteordninger og CO2-prising.

I industrien og for avfallsforbrenningsanlegg er karbonfangst og lagring de viktigste tiltakene. Her kan store deler av utslippene fjernes. Om klimatiltakene knyttet til petroleumssektoren ikke prioriteres, vil de slippe ut 6,5 millioner tonn klimagasser i 2050.

– Utslippsbanen forutsetter at besluttede kraft fra land-prosjekter under utbygging blir ferdigstilt, og kraft fra land til Balder og Grane blir besluttet, slår rapporten fast.

Skal klimamålet nås, sier Miljødirektoratet videre at vi må innføre virkemidler som raskt øker salget av elektriske biler og maskiner. Samtidig med støtten foreslår de også økte avgifter for fossil.

– Vi må gjennomføre tiltak som reduserer transportbehovet. Det vil også redusere nedbygging av arealer til vei. Å unngå flyreiser er spesielt viktig siden nullutslippsteknologien ikke er moden her.

Norge har også høye utslipp knyttet til sjøfart, fiske og havbruk. Miljødirektoratet sier at vi må ligge forut for internasjonale reguleringer.

Rødt kjøtt

Flertallet av tiltak gjelder de profesjonelle i industri, olje, transport, sjøfart og jordbruk. Men når det gjelder blant annet jordbruk, har privatpersoner også en viktig rolle i klimaomstillingen.

– Utslippsreduksjonen skyldes hovedsakelig færre husdyr som følge av redusert konsum av rødt kjøtt og redusert matsvinn. For at forbrukerne skal endre matferd er virkemidler som påvirker pris, viktige. Dermed er det behov for virkemidler som stimulerer til økt produksjon av matvekster, ifølge rapporten.

Hvis befolkningen spiser i tråd med de nasjonale kostrådene, vil dette utgjøre nesten halvparten av de totale kuttene i jordbruk. Det vil si at vi må redusere forbruket av rødt kjøtt til 350 gram per person i uken. Tiltaket vil gi en utslippsreduksjon på 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2035.

– Vi kan også bidra med å reise mindre med bil og i større grad velge tog framfor fly – og fly litt mindre utenlands. Det siste er viktig for å redusere globale utslipp.

Myr og skog

Det er usikkerhetsmomenter som kan påvirke norske utslipp i negativ retning. Blir det forskjellig typer høyere aktivitet, vil det gi større utslipp enn det rapporten har lagt opp til. Rapporten skriver også at noen av teknologiene som brukes for å få ned klimagassutslippene, er umodne. I tillegg må klimapolitikken styrkes raskt.

Miljødirektoratet drøfter at økt kraftbehov vil øke presset på arealer. Derfor må nedbygging av naturen prioriteres til de mest samfunnsnyttige formålene, som fornybar kraft og tilhørende utbygging av kraftnett. Det bør legges opp til arealgjerrig forvaltning for den utbyggingen som prioriteres.

– Det er særlig viktig å unngå nedbygging av karbonrike arealer som myr og skog. En forvaltning som tar tilstrekkelig hensyn til klima og natur, stiller store krav til kommunene som planmyndighet, sier Singsaas.

Klimatiltakene anslås å gi et kraftbehov på mellom 44 og 99 terawattimer (TWh). En terawattime er en milliard kilowattimer. I Oslo blir det brukt ni TWh i året.

Read Entire Article