Moderne jul kan forvirra demens­sjuke: – Vent med å pynta treet

Det er 4. desember, og eitt lys skin i adventsstaken på demensavdelinga Backertunet på Stord sjukeheim.

– Det betyr at det det lenge til jul, seier ei av dei eldre kvinnene som bur der.

Lilla stearinlys er byta ut med kvite ledlys, men avdelinga held bevisst på gamle tradisjonar. For å gjera førjulstida trygg og kjend.

For ute i samfunnet er adventstida under press. Sjølve julepyntinga startar tidlegare. Mange pyntar juletreet allereie 1. desember, og færre kastar det ut så seint som 13. dag jul.

Kjenner på julestresset som var før i tida

Det har skjedd at tilsette ved Stord sjukeheim har starta pyntinga tidlegare enn vanleg.

– Då har det skapt uro og stress hos nokre, seier avdelingssjukepleiar Solfrid Aasheim på Backertunet.

– Dei har nok følt på at dei må heim til ungane sine, og ta ansvar for jula slik dei er vande med. Med å pynta, vaska, baka og kjøpa pakkar.

Helst er det unge tilsette som er mest ivrige med å starta pyntinga.

– Dei synest det er så koseleg med jul og vil gjerne starta med pynten før me litt eldre er klare. Dei er klare for å henta fram alt allereie 1. søndag i advent.

– Så då må de halda dei litt i øyra?

– Då må me i alle fall forklara korleis me skal gjera det og kvifor, seier Aasheim.

– Jula er ryggmergskunnskap

Utfordringar knytte til moderne julepynting, er eit tema rådgivar og føredragshaldar Liv Karin Kval minner folk som jobbar med personar med demens om kvart år.

Ho har jobba med eldreomsorg i over 30 år, og driv Facebook-gruppa Demensrådgiver.

– Jula er ryggmergskunnskap. Det er noko som sit i oss, og som er lagra i oss. Eg veit at nokre av pasientane kan undra seg og seia «Er det jul?» når juletreet blir pynta.

– No er det så store endringar i korleis folk pyntar til jul, og eg trur det aukar forvirringa hos personar med demens. Dei er ofte ikkje orienterte for tid. Når dei då ser at juletreet blir pynta 1. desember, aukar det tidsforvirringa.

Store skilnader

– Dei veit kanskje ikkje kva dag eller månad det er, og om det er jul eller ikkje. Eit pynta juletre kan gjera at dei lurer på om dei har gått glipp av noko. Det kan skapa uro og forvirring, men det kan også gå heilt fint.

Det seier Marianne Næss, som er sjukepleiar og rettleiar på Demenslinja til Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er interesseorganisasjon for personar med demens og deira pårørande.

Der får dei rundt 200 telefonar og e-postar med spørsmål i månaden. No før jul er mange knytte til julefeiring. Etter jul merkar dei auka trykk frå personar som fryktar at deira kjære har fått demens.

Det er få telefonar som gjeld sjølve pyntinga. Næss ber likevel folk som jobbar med demenssjuke, om å vera merksame på korleis tidleg julepynting påverkar pasientane.

Sjølv om julepyntinga er i ferd med å bli endra, trur Solfrid Aasheim ved Stord sjukeheim at det framleis er lenge til dei kan byrja å setta inn juletreet tidleg i desember.

– Me har jo yngre med demens her hos oss også, men dei har som oftast minne om sine barndomstradisjonar. Så eg trur nok det er ei stund til me møter den generasjonen som vil pynta frå 1. desember.

– Står juletreet hos dykk til 13. dag jul då?

– Det varierer litt. Det er jo også nokon her som synest det er godt å få det ut så snart som mogleg etter nyttår.