Moren ble nektet å besøke dødssyke Alina (17)

1 month ago 27

Kortversjonen

Aktivist Anastasia Sjevtsjenko (44) er den første som ble dømt for deltagelse i en «uønsket organisasjon» i Russland
Hun satt i husarrest i to år
Den eldste datteren døde på sykehus, og Sjevtsjenko fikk ikke besøke henne før det var for sent
Familien flyktet til Litauen i august 2022
Nå advarer hun mot økende selvsensur og frykttilstand i Russland

44-åringen er en russisk menneskerettighetsaktivist som på mange måter skiller seg ut.

Hun er alenemor, opprinnelig fra Sibir, og også den første i Russland som ble dømt til fengselsstraff av myndighetene for deltagelse i en «uønsket organisasjon».

Dessuten har hun opplevd kanskje det verste en forelder kan oppleve.

Før regimet satt henne i husarrest hadde hun tre barn. Nå har hun to.

VG snakker med Sjevtsjenko på telefon fra Vilnius, hvor hun, moren, sønnen Mikhail (12) og datteren Vlada (20) har levd i eksil siden august 2022. Men det skulle vært et tredje barn hos henne: Eldstedatteren Alina.

Alenemor i husarrest

I 2019 ble huset der Sjevtsjenko bodde med sine barn, ransaket.

Trebarnsmoren ble arrestert for sin påståtte tilknytning til organisasjonen Åpent Russland, som drives av menneskerettighetsforkjemperen Mikhail Khodorkovskij.

Hun satt i husarrest i to år i påvente av rettssak, og fikk ikke ta et steg ut av leiligheten, mens barna var forventet å gå inn og ut og fortsette livet som vanlig.

Den yngste av barna, Mikhail, var bare syv år. Hun forteller VG om maktesløsheten hun følte den gangen yngstemann gikk seg vill på vei hjem, og hun ikke kunne gå ut og lete etter ham.

Den verste tiden var likevel da den eldste datteren, 17 år gamle handikappede Alina, ble innlagt på sykehus. Det var kort tid etter arresten i januar 2019. Til tross for at Sjevtsjenko gjentatte ganger tryglet om å få besøke datteren, ble hun nektet å forlate hjemmet sitt.

Da den russiske retten omsider ga Sjevtsjenko tillatelse til å dra, var det for sent.

– Jeg kom til sykehuset og fikk se henne, men hun åpnet ikke øynene. Hun fikk aldri vite at jeg kom.

Alina døde alene på sykehuset.

– Putins regime har skylden for min datters død. Og hun er ikke det eneste barnet som har blitt offer for regimet, sier Sjevtsjenko.

Alinas død startet en protestbølge over hele Russland vinteren 2019. Ni demonstranter ble arrestert under støttemarkeringene i Russlands største byer.

Flukten

Da Putins styrker rullet inn i Ukraina med stridsvogner den 24. februar 2022, var hun hjemme i byen Rostov-na-Donu, like ved grensen til Ukraina.

Kaoset som oppsto når så mange mennesker ville ut av Russland, gjorde at det var umulig for familien å flykte med en gang. Løsningen ble en nøye planlagt flukt i august samme år.

Ikledd solbriller og caps kjørte familien bil midt på natten over grensen til Belarus, og til deres store lettelse åpnet ikke grensevaktene passene da de så de var russiske. Så bar det rett til den litauiske ambassaden for å søke om asyl.

I Vilnius har de fire funnet seg til rette. Likevel har de siste årene satt en støkk i hele familien. Når Sjevtsjenko går med sin 12 år gamle sønn på gaten i Litauen, skvetter han fortsatt til om han ser politibetjenter, forteller hun.

Den nylig avdøde regimekritikeren Aleksej Navalnyj var en viktig støttespiller i tiden hun satt i husarrest.

– Aleksej sendte en video til datteren min, der han tullet og smilte. Han snakket ikke om meg som et offer, han bare sa – «Fortell mammaen din at jeg er veldig stolt av henne. Fordi hvis hun er arrestert, er det fordi hun var farlig for regimet. Og det er veldig bra. Vi venter på henne».

Konstant frykttilstand

Noe av det aktivisten Sjevtsjenko jobber med fra Vilnius, er brevveksling med politiske fanger i Russland. Hennes erfaring fra to år i husarrest, gjør at hun vet hvor viktig litt kontakt med omverdenen er.

– Livet der inne står stille. Å slippe ut var som å ta steget ut av en tidsmaskin, som å gå rett inn i et 3D-bilde. Fargene rundt meg var så sterke, luktene så spennende og inntrykkene var så intense, minnes hun.

Gjennom kontakten med opposisjonelle som fortsatt bor i Russland, ser hun en utvikling som bekymrer henne: At Kremls press på meningsmotstandere i stadig større grad leder til selvsensur.

– Jeg ba nylig en bekjent om å legge blomster på Navalnyjs grav fra oss. Men vedkommende turte ikke, av frykt for å bli arrestert. For å legge blomster på en grav! sier hun.

Sjevtsjenko nevner flere som den siste tiden har blitt fengslet, blant dem en 72 år gammel pensjonist, som er dømt til fem og et halvt års fengsel for å ha delt et innlegg om russiske tap i Ukraina i sosiale medier.

– Dette handler ikke om at de utgjør en fare for regimet. De gjør det for å gi russere en følelse av at du aldri kan vite hvem som kan bli den neste, sier hun.

Oppfordring på valgdagen

Søndag 17. mars er det presidentvalg i Russland.

Tidligere i vinter sto velgere i lange køer i bitende kulde for å avgi sin støttende underskift til krigsmotstanderen Boris Nadezjdin. Nå er det klart at han ikke får stille. Men det Sjevtsjenko og andre opposionelle nå ønsker seg, er de samme lange køene på til urnene på valgdagen.

Akkurat klokken 12 oppfordrer Kreml-kritikere, blant dem Navalnyj før han døde, til at folk skal avlegge sin stemme.

Lange, folkerike køer blir som en stille, men visuell protest det er vanskelig å se for seg at noen kan hindre.

Ikke fordi de tror det vil gjøre at Putin ikke kommer ut som vinner, men fordi da kan folk se hverandre, sier aktivisten til VG.

– Det er den beste medisinen mot den frykten og ensomheten mange føler nå. Da skjønner folk at de ikke er alene.