Mystisk hus skaper arkitektur-diskusjon

– Det er det huset der, sier Åsne Kummeneje Mellem.

Hun peker mot et gammelt tømmerbygg med blikktak på en parkeringsplass i Tromsø sentrum.

– Det er skikkelig shabby, sier Mellem.

Hun tenker seg litt om, før hun legger til:

– Jeg tror ikke jeg ville gått opp i andreetasjen, jeg er redd jeg ville falt gjennom gulvet.

Gjennom et prosjekt for Perspektivet museum, har den kvenske kunstneren fordypet seg i kvensk og jødisk historie i Tromsø.

Og det var slik fascinasjonen for det falleferdige tømmerhuset oppsto.

Det kan nemlig se ut som lafteteknikken som er brukt, er det mange i Nord-Norge kaller for en kvenknute.

– Men vi vet ikke egentlig om det er kvenknute eller det som kalles en kamnov. For å vite det sikkert, må konstruksjonen demonteres, sier Mellem.

Til kjernen i undringen hennes, står et spørsmål som det er vanskelig å finne svar på.

Hva er egentlig kvensk arkitektur?

– Vanskelig å skille

Den kvenske arkitekten Hallstein Guthu og systemutvikler Øyvind Jensen satt seg fore å lete etter svar på det store spørsmålet.

– Det er vanskelig å lage klare skiller mellom hva som er kvensk, samisk, norsk – og gjerne også russisk – når man ser på enkeltobjekter, sier Guthu.

På nettstedet kvenskarkitektur.org har Guthu og Jensen det siste året, med bidrag fra folk rundt om i Nord-Norge, samlet på eksempler på kvensk arkitektur.

Kvensk arkitektur kan være:

• En typisk kvensk bygd.
• Huset dine kvenske oldeforeldre bygde.
• Rester etter en gamme hvor man vet at kvener bodde.
• En byggestil man gjenkjenner fra Tornedalen.
• Bygninger av materialer som kommer fra Finland.
• Naustet som en kvensk fisker brukte.

– Dette er eksempler som verken definerer, eller finnes i all kvensk arkitektur. Målet er ikke å gi et fullstendig bilde av hva kvensk arkitektur er, men å vise bredden i hva det kan være, sier Guthu.

Han understreker at også nyere bygg, som Kvensk Institutt, kan være kvensk arkitektur fordi det er bygget for nettopp et kvensk formål.

To trekk typisk kvensk

– I dag bygges jo stort sett alt likt, sier Ingebjørg Hage, professor emerita i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun har forsket på blant annet kvenske byggemåter og bygningsarv.

Da den største kvenske innvandringen fra Finland til Nord-Norge skjedde for omtrent 150 år siden, hadde kvenene med seg skikker og måter å bygge på. I møte med norske og samiske skikker, ble tradisjonene jevnet ut og særtrekk forsvant, forklarer Hage.

I dag finner vi tegn på de kvenske byggeskikkene i gamle bygg.

– Det er særlig to trekk som for meg er ganske sikre tegn. Det ene er skrå vinduskarmer, og det andre er labankdører med skråstilte labanker.

Skrå karmer og skrå labanker på dører er typiske kjennetegn på kvensk arkitektur.

Ingebjørg Hage

Hage mener at kartleggingen Guthu og Jensen har startet på, er nødvendig.

– Den største gevinsten tror jeg ligger i at folk blir mer oppmerksom på dette. Det er på høy tid. De eldre dør bort, og det er de som kanskje har mest kunnskap om dette.

Roser prosjektet

Også hos Riksantikvaren blir kartleggingen møtt med entusiasme.

– Vi veldig glade for alle som har lyst til å være med og skape ny kunnskap om kvensk kulturarv, sier seniorrådgiver Øystein Hagland.

Tidligere har Riksantikvaren kartlagt kvenske kulturminner og kulturmiljø i Troms og Finnmark. Det har ført til at flere objekter er blitt fredet.

Bietilægården i Vadsø er et fredet kvensk kulturminne, og eksempel på kvensk arkitektur.

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum

Hagland mener prosjektet til Guthu og Jensen er viktig som et tillegg og kontroll av det arbeidet som er gjort.

– Det aspektet vi likevel holder høyeste ved prosjektet, er metoden, sier Hagland.

Gjennom å åpne for at alle som ønsker det kan registrere i kartet, ivaretar prosjektet viktige rettigheter til selvidentifisering og deltagelse.

Hagland mener at det er helt riktig å operere med en åpen definisjon av hva kvensk arkitektur er.

– Dersom målet skal være ny kunnskap, så kan man ikke gå for snevert ut. Da vil man bare finne det man allerede visste.

Håper flere vil registrere

For ett år siden visste Guthu lite om sitt eget folks byggetradisjoner. Nå er han litt klokere.

Det haster med å gjøre en slik kartlegging, før det som fortsatt finnes, forsvinner, mener Guthu.

– Den kvenske arkitekturen finnes i hovedsak i en landsdel hvor veldig mye ble brent eller bombet under andre verdenskrig. Senere har sentralisering, ny teknologi og en stor lyst mot nye byggerier ført til at mye er revet, sier han, og legger til:

– Mye av det som står igjen, står forlatt og forfaller.

Til nå inneholder kartet rundt 100 registreringer. Guthu oppfordrer flere til å bidra, gjennom å registrere det de mener, tror eller opplever at er kvensk arkitektur.

Arkitekturprosjektet, som blant annet er støttet av Unesco, avsluttes ved årsskiftet.

Registreringene skal deles med Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard ved UiT, som vil forvalte dem videre. Karttjenesten vil fortsatt være aktiv.

Kvenknutens opphav

Tilbake til den mystiske bygningen i Tromsø. ​​​Er kvenknuten egentlig kvensk?

– Vi vet at denne byggemåten har vært brukt i Norge siden 1700-tallet. Den er først registrert i Sør-Norge før den kom nordover, sier professor emerita Ingebjørg Hage.

Samtidig har teknikken også vært utbredt i de kvenske områdene.

– Man kan ikke si sikkert at noe er kvensk på grunn av denne teknikken, men holdt sammen med andre kjennetegn, vil man kunne si det.

Sjøboder på gentaen i Vadsø.

Hallstein Guthu, HALLSTEIN AS

Åsne Kummeneje Mellem har forsøkt å finne ut av hvem som har bygget og eventuelt bodd i tømmerhuset.

Foreløpig vet hun, gjennom dokumenter fra folketellinger, at det i siste halvdel av 1800-tallet var kvener som bodde i huset som ligger like bak.

– De var skomakerlærlinger. De har ikke bygd huset, og de eide det nok heller ikke. Men de har definitivt vært her, på denne plassen, og forholdt seg til dette bygget som vi står og ser på, sier Mellem.

I Tromsø finnes det i dag svært lite kvensk arkitektur som vi vet om, selv om man gjennom folketellingene vet at det har bodd mange kvener her.

Men, er det fordi det ikke finnes, eller fordi det ikke er kategorisert som kvenske?

– Kanskje de er her, men at vi ikke vet det, sier Mellem.