Mystisk SMS: Nå tar svindlerne nytt grep

Da ekstremværet «Amy» herjet i Norge i helgen, tikket det inn en SMS hos en av TV 2s reportere. Den kommer fra en mystisk avsender, som kun opererer under navnet «Innbyggere»:

«Vi har sendt deg et hastebrev. Se det og fullfør det», står det i tekstmeldingen. Den lenker også til en adresse.

– Modus er ganske lik svindelmetoder vi har satt tidligere. Det å utsette ofre for tidspress er helt vanlig i svindelforsøk, sier anti-svindelekspert Johannes Vallesverd i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Han er også leder av Nasjonal ekspertgruppe mot digital svindel.

SVARER OM SVINDEL: Seniorrådgiver Johannes Vallesverd i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Foto: Gunstein Myre / Nkom

– Når noe «haster» kan det gjøre noe med dømmekraften vår og at vi handler før vi rekker å tenke oss om.

Forhast deg ikke

Vallesverd sier det er viktig at man alltid er kritisk til mistenkelige henvendelser, sjekker opp navn på avsender og at man ikke gir fra seg sensitive opplysninger. 

– Ikke trykk på lenker, men søk opp avsender og logg på deg inn på vanlig måte på de offisielle sidene. Ingenting haster så mye at du ikke rekker å sjekke opp avsender, slår han fast.

Men i dette tilfellet forsøker ikke svindlerene å fremstå som en etat med et offisielt-klingende navn.

Vallesverd sier svindlere prøver å bruke navn som virker troverdige for mottaker, men det har blitt vanskeligere for dem.

Dette skyldes innføringen av et system med det kronglete navnet «SMS SenderID registry», hvor aktører kan registrere og dermed beskytte merkenavn og etatsnavn i mobilnettene. 

– Dette reduserer muligheten for at de registrerte navnene kan bli misbrukt i SMS-svindel. Det vi ser i dette eksempelet er at svindlerne bruker helt generiske ord fremfor merkenavn, forklarer Vallesverd, og fortsetter:

– Når de i denne sitasjonen bruker «Innbyggere» er det et forsøk på å være troverdig når de ikke får brukt beskyttede navn. Ved å bruke dette ordet kan folk oppfatte at henvendelsen kommer fra for eksempel kommunen.

I den nasjonale ekspertgruppen han leder, har Nkom i samarbeid med Økokrim jobbet med å få flere etater til å bruke beskyttelsesregistrene sier han.

– Kan svekke tilliten

Vallesverd svarer også om timingen på dette svindelforsøket.

– Det er vanlig at svindlerne tilpasser svindelforsøket etter situasjonen vi er i. Det kan være inn mot tidsrom som Black Week eller ferier, eller generelle tilstander som at vi venter på en pakke eller har parkert et sted forklarer han. 

– Vi har ikke sett klare eksempler på at stormen «Amy» ble utnyttet i svindelanstøt, men kan ikke utelukke at det har skjedd.

ILLUSTRASJONSBILDE: Kredittkortinformasjon og andre personopplysninger er blant det du bør holde for deg selv, og tenke deg om to eller flere ganger før du fyller ut i et skjema Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Finnes det en risiko for at tilliten til også reelle meldinger fra det offentlige synker, når det er så mye svindelkorrespondanse i omløp?

– Svindelen rammer enkeltmennesker økonomisk og følelsesmessig, og ja – det kan bidra til å svekke tilliten vi har til hverandre og myndigheter og den generelle tilliten vi har til digital kommunikasjon, svarer Vallesverd.

– Det er derfor helt avgjørende at vi jobber sammen for å redusere risikoen for digitale svindelangrep. 

Klare råd

Han omtaler digital svindel som et alvorlig samfunnsproblem som også bidrar til å finansiere kriminelle nettverk med store summer hvert år.

– Når en svindelmetode er vanskelig å gjennomføre, ser de kriminelle nettverkene etter andre måter å svindle oss på. Derfor må du alltid stoppe opp, tenke deg om og sjekke hver gang du får en henvendelse som virker mistenkelig, siver anti-svindeleksperten.

– Dersom du får en SMS som du skjønner er svindel, så er det veldig bra om du rapporterer den. Jo flere som raskere rapporterer, jo færre blir svindlet. 

Vallesverd opplyser at rent konkret metode for å rapportere SMS-svindel kan avhenge litt av telefon og operativsystem. Mer informasjon finner du på din mobiltilbyders hjemmesider, forklarer han.