Nå går skattekommisjonen i gang

Jeg håper vi gjennom den nye skattekommisjonen kan finne enighet om noen bærebjelker i skattesystemet og gjøre det bedre tilpasset strukturelle endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi, skriver finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Lise Åserud, NTB

Jeg tror vi kan finne frem til endringer hvor hensyn til omfordeling og et effektivt skattesystem går hånd i hånd.

Regjeringen har i dag satt ned en skattekommisjon. Det er et viktig steg på veien mot det som kan bli et bredt skatteforlik.

Målet er å styrke bedriftenes konkurranseevne og bidra til rettferdig fordeling.

Vi ønsker bred politisk enighet om viktige elementer i skattesystemet. En skattekommisjon kan gi nyttige råd til regjeringen og partiene på veien mot et skatteforlik som kan stå seg over tid. En kommisjon er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å få til enighet.

Ansvar for å skape trygghet

Stor usikkerhet i verden slår inn i norsk økonomi. Norske politikere kan ikke fullt ut skjerme Norge fra denne uroen. Men vi har et ansvar for å skape trygghet gjennom det vi faktisk har kontroll over. Skatte- og avgiftssystemet er en viktig del av det.

I høst avsluttet vi en valgkamp med steile fronter. Ulikhetene som skiller partiene, ble løftet frem. Ikke minst da skatt var et tema. Nå er oppgaven å finne frem til det som forener oss.

Jeg håper vi gjennom den nye skattekommisjonen kan finne enighet om noen bærebjelker i skattesystemet og gjøre det bedre tilpasset strukturelle endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi. Enighet på tvers av politiske skillelinjer kan gi økt forutsigbarhet for folk og bedrifter i Norge.

Brede enigheter har ligget til grunn for noen av de viktigste retningsvalgene våre: pensjonsforlik, forsvarsforlik, Ukraina-forlik og barnehageforlik.

Demokratiet på sitt beste er intense debatter, men også å stå sammen når det er til beste for landet.

Skatteforlik hører hjemme på denne listen. Den store skattereformen i 1992 var en opprydning som ga store gevinster for norsk økonomi i årene som fulgte. Midt på 2000-tallet ble vi enige om å innføre utbytteskatt, som bygget en nødvendig bro mellom skatt på lønn og skatt på eierinntekt. I 2016 ble vi enige om å trappe ned selskapsskattesatsen for å gjøre Norge mer attraktivt å satse i. Disse reformene har hatt bred tilslutning, stått seg over tid og bidratt til forutsigbarhet.

Enighet om viktige elementer i skattesystemet har ikke parkert skattedebatten. Spørsmål om skattenivå og fordelingsprofil er og bør være av de viktigste spørsmålene i politisk debatt.

Anbefalinger som forener fag og politikk

Næringslivet har etterspurt et nytt skatteforlik raskt.

Jeg er også utålmodig.

Noe av det første jeg gjorde da jeg ble finansminister, var å ta initiativ til en skattekommisjon. Da ble initiativet avvist av de fleste partiene.

Gjennom høsten har vi hatt flere møter og samtaler med partiene på Stortinget for å bli enige om mandatet for en skattekommisjon. Jeg er derfor glad for at åtte av ni partier nå har sagt at de ønsker å delta i kommisjonen og foreslått sine kandidater. Dessverre er det ikke overraskende at Fremskrittspartiet velger å stå utenfor. Partiet har lang tradisjon for ikke å ta ansvar og stå utenfor brede forlik som har tjent landet godt.

Vi har ønsket politisk representasjon i kommisjonen fordi vi ønsker anbefalinger som forener fag og politikk, og som kommisjonen vurderer kan få bredt flertall på Stortinget. Kommisjonen vil også ha medlemmer med tung økonomisk og juridisk fagkompetanse.

Til beste for folk og bedrifter

Jeg tror vi kan finne frem til endringer hvor hensyn til omfordeling og et effektivt skattesystem går hånd i hånd. I budsjettenigheten i høst finnes flere slike eksempler: Vi faser ut elbilfordeler som har gitt mest til dem som har råd til å kjøpe dyre biler. I tillegg tetter vi skattehull og stopper svært lukrativ skatteplanlegging. De økte inntektene bruker vi på lavere inntektsskatt og elavgift, til gode for folk flest.

Regjeringen vil fortsette å jobbe med slike forbedringer i skattesystemet både i og ved siden av arbeidet frem mot et skatteforlik.

Etter at kommisjonens utredning har vært på offentlig høring, er neste steg at regjeringen legger frem en stortingsmelding om skattereform. Meldingen vil være grunnlag for forhandlinger mellom partiene på Stortinget. Hvis vi lykkes med få på plass et forlik, vil vi starte gjennomføringen i statsbudsjettet for 2028.

Kommisjonen må gi sine anbefalinger allerede innen 1. juli for at vi skal kunne rekke et forlik før 2028-budsjettet. Det gir kommisjonen kort tid på en krevende oppgave. Derfor er jeg glad for at vi har fått på plass en gruppe som er godt rustet for oppdraget.

Det kan bli krevende å få til et skatteforlik, men hvis vi ikke prøver, får vi det i hvert fall ikke til. Nå gjør vi sammen et ærlig forsøk, til det beste for folk og bedrifter i Norge.