Nå snur solen, og eksperten sier den kommer med to ekstra overraskelser

Akkurat nå

Det kjennes godt, men hva er det egentlig som skjer med sol og sinn når det går mot lysere tider?

– I dag klokken 16.03 snur solen, utbrøt en kollega entusiastisk. Ikke rart våre forfedre og formødre feiret solsnu lenge før vi begynte å feire jul.

I år er 21. desember årets korteste dag. Nærmere bestemt med skarve 5 timer og 53 minutter mellom soloppgang og solnedgang i hovedstaden. Jo lenger nord i landet, jo kortere.

Men fatt mot, det er også dagen for vintersolverv og lysere tider i sikte.

Hva skjer når solen snur, og finnes det noen morsomme fakta om solvervet man kan imponere med i juleselskapet? Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard var ikke vond å be.

Vi har også spurt psykolog og søvnforsker Ståle Pallesen om hvordan dagslys og mørketid påvirker oss.

1. Hva er det egentlig som skjer når sola «snur»?

– Jordaksen står på skrå i verdensrommet, og jorda heller med 23,5 grader. Det er dette som gir oss årstider og fenomenet vintersolverv. Ved vintersolverv står sola lavest mulig og lengst sør på himmelen, og vi får minst mulig lys her i nord. Fra vintersolverv begynner sola gradvis å «krabbe oppover» igjen mot oss frem mot sommersolverv, sier Røed Ødegaard.

2. Hvorfor faller ikke vintersolverv alltid på samme dato?

– Det henger sammen med at jorda ikke bruker nøyaktig 365 døgn rundt sola, men 365,25 døgn. Det ekstra kvarte døgnet gjør at tidspunktet forskyves omtrent seks timer fra år til år, og det er også dette som gjør at vi må ha skuddår hvert fjerde år.

3. Hvor fort blir dagene lysere etter vintersolverv?

– Rett etter vintersolverv går det pinefullt sakte, bare noen få minutter fram mot årsskiftet. Etter hvert drar det seg til ganske jevnt og trutt. Rundt vårjevndøgn 21. mars øker daglengden med over fem minutter i døgnet før økningen avtar igjen frem mot sommersolverv. I Nord-Norge går det enda raskere enn i Sør-Norge.

4. Har du noeen morsomme fakta om vintersolen?

– Mange blir overrasket over at vi faktisk er nærmest sola om vinteren. Om noen få dager, 3. januar, er vi nærmest mulig sola – da er vi rundt 147,1 millioner kilometer unna. På det lengste, 3. juli, er vi cirka 152,1 millioner kilometer unna. Det er omtrent fem millioner kilometers forskjell, og det gjør at sola ser større ut i diameter om vinteren enn om sommeren. Bruker vi samme terminologi som for månen, kan vi nesten snakke om en slags «supersol».

Røed Ødegaard byr også på et lite lyspunkt i vintermørket:

– Den høyeste aktiviteten på sola på 22 år gir veldig gode muligheter for mange episoder med kraftig nordlys denne vinteren. Vi kan ikke si nøyaktig når utbruddene kommer, men sannsynligheten er høy gjennom hele vinteren. Neste vinter vil aktiviteten trolig bli noe mindre.

5. Hvorfor oppleves noen vinterdager mørkere eller lysere enn andre?

– Det handler ikke bare om hvor lenge sola er oppe, men også om vær og føre. Denne høsten har det vært mye skyer, regn og bar bakke, og da oppleves det veldig mørkt. Når vi går inn i en tørrere årstid med mer snø på bakken og mindre skyer, forsterker effektene hverandre. Da blir det lysere på bakken, lysere på himmelen – og samtidig lengre soldag. Alt dette gjør at vi opplever at det blir mye lysere, selv om daglengden egentlig bare øker gradvis, avslutter Røed Ødegaard.

6. Mange opplever en opptur når dagene blir lengre – er det biologi, psykologi eller begge deler?

– Det er sikkert begge deler, samtidig som det er store individuelle forskjeller. Personer som får vinterdepresjon eller mildere symptomer på dette, vil neppe rent biologisk merke særlig bedring nå når solen snur – til det vil det fremdeles de fleste steder være veldig mørke dager. Men noen kan nok psykologisk bli oppløftet av å vite at solen snur – det vil i seg selv kunne ha en positiv mental effekt for disse, svarer psykolog og søvnforsker Ståle Pallesen.

7. Hvor mye betyr de faktiske minuttene med dagslys?

– Som en tommelfingerregel pleier man å si at vinterdepresjon gjerne opphører spontant rundt april. Men det kan nok også være individuelle forskjeller her. I den forbindelse snakker man ofte om begrepet «seasonality» – som er et mål på hvor sterkt personer påvirkes av sesongvariasjon. Noen kan derfor raskt merke bedring med litt mer lys, mens andre trolig trenger mer.

8. Hva er det ved lys som påvirker psyken?

– Det finnes ulike forklaringer på hvordan lys virker. Noen mener at for lite lys påvirker hjernens signalstoffer som er involvert i regulering av humør og energi. En annen hypotese handler om at lite lys forsinker noen biologiske rytmer (som kroppstemperatur og melatonin) slik at disse kommer i uttakt med andre rytmer som søvn/våkenhet, og at dette skaper symptomene.

9. Har du et godt «lysråd» som kan hjelpe i mørketiden?

– Det beste rådet er å få minst 30 minutter ute i dagslys hver dag. Bor du et sted med lite dagslys og opplever plagsomme symptomer på vinterdepresjon, kan du vurdere å investere i en lysterapilampe som brukes i rundt 30 minutter hver morgen eller formiddag