Nærmer seg avklaring: Dette må du vite om klima­toppmøtet

Et forslag ligger nå på forhandlingsbordet under klimatoppmøtet i Belém:

I løpet av dagen kan det komme en rekke avklaringer fra verdens land om utslippskutt, hvem som skal betale og fossil energi.

Men for å forstå dagens forhandlinger må vi ti år tilbake i tid.

Vi tok kontakt med en politiker, en aktivist og en forsker, som alle var til stede i Paris i 2015.

• Parisavtalen blir vedtatt – Historisk øyeblikk
• Hva har avtalen betydd – Et farligere sted uten Parisavtalen
• Oppfølgingen – Gode på ord
• Årets møte – Fortsatt troen

– Historisk øyeblikk

Året 2015 hadde akkurat ringt inn og statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen til å si:

– Hvis vi lykkes i Paris, kan det bli den viktigste internasjonale avtalen i vår tid.

Så kom desemberdagen, elleve måneder senere, da applausen ikke ville ta slutt i Frankrikes hovedstad. Solberg kjente på en lettelse.

195 land hadde klart å bli enige om en internasjonal avtale om klimapolitikk.

– Et vendepunkt, skrev hun på Twitter.

– Dette var et absolutt historisk øyeblikk.

Det sier forsker i Cicero, Steffen Kallbekken som var til stede i Paris.

–Det har ikke vært mulig før dette skjedde, og det har neppe vært mulig årene etterpå heller.

Parisavtalen slår fast at verdens land skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser.

Målet er å begrense temperaturstigningen på jorda til «godt under» 2 °C, og helst til 1,5 °C.

– Det var en stor glede og lettelse. Arbeidet med å komme frem til en ny klimaavtale som kunne forene nesten alle verdens land hadde pågått i mange år, forklarer Solberg.

Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver i internasjonal klimapolitikk i Verdens naturfond (WWF), kjente også på en lettelse denne dagen, før alvoret sank inn.

– Jeg husker at jeg noe naivt trodde at den vanskeligste jobben var gjort. Det var den ikke.

– Et farligere sted uten Parisavtalen

Ti år etter Parisavtalen har Inga Fritzen Buan dratt til nok et klimatoppmøte.

Denne gangen vel vitende om at 2025 blir enda ett år der vi slipper ut mer CO₂ enn noen gang.

– Utkastet som ligger på bordet nå, inneholder flere gode intensjoner som kan bidra til å lukke utslippsgapet. Disse intensjonene prøver vi nå å forsterke, sier hun.

FNs miljøprogram anslår at dagens innmeldte klimamål kan begrense oppvarmingen til 2,3 – 2,5 grader over nivået fra førindustriell tid innen 2100.

Så langt er det få land som ligger an til å nå de innmeldte målene. Parisavtalens mål er ikke innen rekkevidde.

Men i 2015 så det enda verre ut. Da lå verden an til å varmes opp ytterligere en grad, eller noe mer.

– Det høres ikke så mye ut, men forskjellen er dramatisk, mener Erna Solberg.

Steffen Kalbekken forteller at selv om vi ikke er på vei mot å nå målene har avtalen skapt noen felles forventninger.

Han mener at alle land er innforstått med at av vi rundt midten av århundret skal nærme oss netto nullutslipp, og det gjør at mange bedrifter tør å investere. De vet hva som kommer til å bli etterspurt.

– Parisavtalen har formet utviklingen i verden på veldig mange måter.

I 2025 ble det produsert mer energi i form av fornybare ressurser enn av kull.

Hvert femte år må hvert land sende inn et justert klimamål, som handler om hvor mye man skal kutte av egne utslipp.

I år har landene meldt inn mer ambisiøse mål.

Buan forteller at vi har begrenset temperaturøkningen noe og mener verden ville vært et farligere sted uten Parisavtalen.

– Den har satt krisen på dagsorden, styrket samarbeidet på tvers av landegrenser og gitt fart til investeringer i fornybar energi og ny teknologi.

Gode på ord

Steffen Kalbekken mener verden har vært best på å øke ambisjonene, og ikke fullt så gode på å følge etter med konkret politikk.

Han viser til at også Norge er et eksempel på det.

– Vi har veldig ambisiøse mål, men ikke så langt helt klart å ha en politikk som sikrer at vi når de målene.

I Norges ferskeste mål, som ble meldt inn til FN i juni, står det at vi skal kutte klimagassutslippene med 70 til 75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990.

Buan mener at verden fortsatt ikke har tatt tak i hovedproblemet, nemlig bruken av kull, olje og gass.

– Utfasingen av fossil energi uteblir, til tross for gjentatte lovnader.

Hun skryter av Norges rolle under klimatoppmøtet i Dubai i 2023. Da fikk man på plass en erklæring om å omstille seg vekk fra fossil energi, men hun ble skuffet da energiministeren samme dag sa at vedtaket ikke skulle få konsekvenser for norsk olje- og gasspolitikk.

Erna Solberg mener at vi på hjemmebane kan være godt fornøyde med elbilsatsingen, men også karbonfangst og Langskip-prosjektet.

– Verden kommer ikke unna den teknologien, og Norge har gått i front.

Det mest skuffende mener hun er utbyggingen av fornybar kraft, særlig vindkraft på land som nesten har stoppet opp.

– Det blåser så godt i Norge at vi kan få all den kraften vi trenger til både nye arbeidsplasser etter oljen, klimatiltak og for å holde strømprisene lave, helt uten statsstøtte og med små konsekvenser for natur. Det er bare å si ja, men hun.

Innspurten

– For å komme i havn trenger vi en forståelse av at kostnadene for tiltakene er mye lavere enn det global oppvarming vil påføre verden av økte kostnader.

Det sier Erna Solberg, som forventer at det under årets klimatoppmøte tas nye skritt i riktig retning.

Under årets klimatoppmøte er innspurten i gang, denne gangen uten USA. Donald Trump valgte å trekke USA ut av Parisavtalen.

– Klimakrisen er ikke lenger øverst på agendaen til verdens ledere slik den var i 2015.

Det sier Inga Fritzen Buan og viser til hvordan verden preges av polarisering, væpnede konflikter og handelskriger.

Samtidig gir det henne håp at vertslandet Brasil allerede i planleggingsfasen til klimaforhandlingene viste store ambisjoner og brukte begrepet “mutirão” som betyr “dugnad”.

Og ordet Global Mutirão dukker igjen opp i forslaget til beslutningstekst. En tekst det nå skal forhandles om.

For fortsatt er troen på Parisavtalen tilstede, ti år etter at den ble vedtatt.

– Temperaturen i verden er ikke på vei mot godt under to grader. Vi har ikke tilstrekkelig klimafinansiering, vi er ikke godt nok tilpassa.

– Men vi er på en bedre plass enn vi ville vært uten Parisavtalen, det føler jeg meg trygg på å si, sier Steffen Kallbekken.