Når hverdagen i eldreomsorgen svikter

For meg begynte det da min egen far ble syk. Jeg så hvor mye små ting betyr: tid, tilstedeværelse, et blikk, en hånd på skulderen. Og jeg så hvor fort slike ting forsvinner når systemet er presset. Ikke fordi folk ikke vil – men fordi rammene rundt dem ikke holder.

Senere jobbet jeg i eldreomsorgen i ti år. Jeg har sett mye godt arbeid, og ansatte som gjør mer enn det man kan forvente. Men jeg har også sett det motsatte: ensomhet i fullt dagslys, manglende kontinuitet, og et system som ofte er mer opptatt av skjemaer enn av mennesker.

Åpen

Det som slo meg sterkest, var hvor lite som skal til for at en eldre person mister fotfeste. En glemt rutine. En for rask utskrivning. En ansatt som ikke har tid til å sette seg ned. Et måltid som blir til en logistikkoppgave. Et menneske som plutselig blir redusert til et navn på en liste.

Og det som gjør vondest, er at mange av disse tingene er unødvendige. De skjer ikke fordi folk er likegyldige – men fordi rammene rundt dem er det.

I norske kommuner snakker vi ofte om omsorg som en «bølge» som kommer. Men den bølgen er allerede her. Den treffer forskjellig i bygd og by, men konsekvensene er de samme: for få ansatte, for mange utskiftninger, for mye administrasjon og for lite tid til det viktigste.

De fleste av oss vil en dag havne på den siden av livet hvor vi er avhengige av andre. Når jeg tenker tilbake på min far, og på de menneskene jeg har møtt i omsorgen, stiller jeg meg ett spørsmål:

Vil vi tåle å leve i en kommune der verdighet blir en tilfeldighet?

For det er det det egentlig handler om. Ikke om økonomi alene, ikke om politikk alene – men om hvem vi er som samfunn når ingen ser på. Når dørene lukkes bak oss. Når noen trenger oss på det mest sårbare.

Jeg tror ikke løsningen finnes i store løfter eller i raske reformer. Jeg tror den finnes i å se hverdagen på nytt. I å gjøre små ting bedre. I å forstå at kontinuitet og nærhet ikke er luksus – det er fundamentet i god omsorg.

Det er på tide å løfte blikket. Ikke for å kritisere, men for å minne oss selv på noe enkelt og grunnleggende:

Eldreomsorg handler om mennesker – og mennesker lever ikke i budsjetter, men i hverdager.