Når Kolumbus frarøver ungdom fritt skolevalg

DEBATT: Kvitsøy er en del av bo- og arbeidsmarkedsregionen Stavanger, men det er det visst ingen som har fortalt kollektivselskapet Kolumbus.

For hvem er det forsvarlig å sende en 16-åring ut døra før seks om morgenen, uten garanti for å komme seg hjem før tolv timer etterpå? Foto: Anders Minge

For skoleungdom på Kvitsøy som ønsker å gå på videregående i byen, er realiteten at de i praksis er frarøvet fritt skolevalg. Det finnes teknisk sett et kollektivtilbud – men det er så rigid, upålitelig og lite tilpasset virkeligheten at det ikke kan beskrives som noe annet enn en barriere.
Kvitsøy har en pendlerbåt som gjør at man rekker skolestart både i Stavanger og Sandnes, men den går kl. 06.05 om morgenen og er ikke tilbake før kl. 17.45. Det er en lang og krevende reisedag for hvem som helst – langt mer enn vi ville akseptert for oss voksne – og helt urimelig for ungdom som skal gjennom lange skoledager og samtidig finne rom til lekser, fritid og hvile.

Bussen går før ferja kommer

Ferje og buss kunne vært et alternativ – hvis vi kunne vært sikre på at det faktisk korresponderte. Men gang på gang ser vi den samme absurde situasjonen: Bussen forlater kaien idet ferja legger til. Eller ungdommer ser ferja dra fra kaien mens bommen går ned og de står hjelpeløse igjen. At det i 2025 fortsatt er mulig å designe et kollektivsystem der buss og ferje ikke automatisk venter på hverandre, innenfor rimelighetens grenser, er vanskelig å fatte.

Vi har prøvd ulike tilnærminger for å løse dette. Men når saken tas opp med Kolumbus, møtes vi av en holdning som best kan beskrives som arroganse. Det er en kultur som ikke hører hjemme i offentlig forvaltning. Vi forventer forståelse, handling, vilje, løsningsorientering – og rett og slett sunn fornuft. Ansvaret for denne ukulturen ligger hos direktøren. Vi som bor på Kvitsøy, er grundig lei av å bli møtt med en vegg av ord. Er det virkelig ingen voksne hjemme som kan rekke opp hånda og si de forløsende ordene: at det kanskje er logisk at en buss som står på en ferjekai, ikke bør kjøre mens ferjebommen går opp?

Skremmer de unge bort

Konsekvensene er alvorlige. Foreldre ser ingen annen utvei enn å skaffe bosted for ungdommene sine i byen. For hvem tør å stole på en buss- og ferjerute som ikke snakker sammen? For hvem er det forsvarlig å sende en 16-åring ut døra før seks om morgenen, uten garanti for å komme seg hjem før tolv timer etterpå? Det er ikke bare frustrerende – det er et kollektivpolitisk svik.
Vi vet at fylket står overfor store utfordringer når det gjelder kollektivtransport. Men hvordan kan vi tro på store visjoner om grønne reisekjeder og sømløse overganger, når vi ikke engang får til en enkel ting som at en buss venter på en ferje – og omvendt?
Vi håper og forventer at våre fylkespolitikere tar dette på alvor. De stadige endringene i hurtigbåttidene for Kvitsøy må reverseres, slik at skoleungdom får pendlerbåten sin tilbake, og korrespondansen mellom buss og ferje må fikses – ikke «utredes», ikke «vurderes»– men fikses. Ungdommen på Kvitsøy fortjener et kollektivtilbud som gir dem reell valgfrihet, ikke en reisehverdag som skremmer dem bort fra hjemstedet sitt.