Nasjonalmuseets kuratering legitimerer Israels okkupasjon og folkemord i Gaza

Noa Eshkols «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)». Israel-teppet med tittelskiltet skulle ikke vært montert i rom 76, skriver Victor Lind. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet

Vi forventet støtte til Palestina.

Knut Olav Åmås og Kjersti Løken Stavrum angriper 5.- og 10. november budbringeren: meg og kunstfeltet. De påstår at vi setter den frie kunsten i fare. De unnlater å ta standpunkt til vår konkrete kritikk av museets kuratering.

De definerer det hele som en kampanje mot Noa Eshkols teppe fra 1974 som kunstverk. Dermed blir det lett for dem å hevde at dette dreier seg om at noen krever at teppet skal fjernes, ikke at det handler om at museet har kuratert kritikkverdig i en situasjon der Israel begår umenneskelige grusomheter på Gaza. Og at det er opp til museet å rette opp kurateringen.

Skal det ikke være rom for å kritisere vårt nasjonalmuseums kuratering? Jeg kritiserer Nasjonalmuseets skjønn og avgjørelser. Hva museet velger å vise. Når, hvor og i hvilken sammenheng. Jeg mener Nasjonalmuseets kuratering legitimerer Israels okkupasjon og folkemord i Gaza.

Tittelskiltet formidler teppet. På tittelskiltet skrev museet opprinnelig at Noa Eshkol var født i Israel 1924. Det er blitt rettet etter kritikk som sa det var en kolonialistisk fremstilling, siden området var Palestina i 1924. Nederst på skiltet står det fremdeles at Ma'alot er en israelsk by. Igjen en kolonialistisk fremstilling. FN tildelte byen Palestina i 1947. Israel okkuperte Ma'alot 29. oktober 1948 med flybombing, innbyggere ble massakrert og massefordrevet. Resten av skiltet formidler også Israels narrativ.

Vi forventet støtte til Palestina. Museumsansatte og kunstfeltet hadde lenge oppfordret museet til å markere motstand mot folkemordet i Gaza og bedt museet vise palestinsk kunst. I stedet kommer dette, i bomberegnet, i mai 2025: Museet monterer Eshkols sørgeteppe over israelske ofre og mener med det at palestinerne er terrorister.

Valget var et stygt politisk skjønn. Israel-teppet med tittelskiltet skulle ikke vært montert i rom 76. Nasjonalmuseet bør re-kuratere rom 76 «På barrikadene» slik at det igjen viser kunst mot okkupasjon og folkemord. Og for rettferdighet og frihet.