Nedlagte gruveinnganger: – Maurtuer på tur til å bli en sveitserost

– Det går sport i å gå her, sier Magnus Haugland, prosjektleder ved Statsbygg.

I de nedlagte gruvene i Røros har de funnet spor av folk. Blant annet visittkort.

– Hvordan de har kommet seg inn der vet vi ikke.

Det er 58 år siden kobberverket avslutta gruvedrifta i Røros. Nå er arbeidet med å sikre de gamle gruvesjaktene i gang.

Å gå inn i nedlagte gruver er ikke uten risiko. Derfor skal Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) nå oppdatere aktsomhetskartet.

– Det kan være problemer med oksygen, ustabilitet i grunnen, det kan falle steiner eller være sjakter som man ikke ser.

Det sier avdelingsdirektør Ingeborg Solberg.

17-åring falt ned i gruvesjakt og døde

Det direktoratet ønsker å unngå er blant annet hendelser som denne:

Påsken 1977 døde en 17 år gammel gutt da han kjørte ski og falt ned i en 140 meter gruvesjakt fra en nedlagt gruve i Kongsberg.

Gutten så trolig ikke åpningen i bakken og ble funnet mellom 60 og 70 meter nede i sjakten.

I en VG-artikkel fra denne tiden ber guttens venner om at den tragiske ulykken ikke glemmes, og de krever at gamle gruveåpninger sikres bedre.

Dette er nå nesten 50 år siden, men det er akkurat slike hendelser Ingeborg Solberg ikke vil skal skje igjen.

– Slike ulykker som den i Kongsberg ønsker vi å unngå, sier hun og legger til:

– DMF har fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å sørge for forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet.

20 millioner til sikring på Røros

– Slik de som kjenner det best beskriver det, er de som maurtuer på tur til å bli en sveitserost, sier Haugland om de gamle gruvene på Røros.

Ifølge han dukker det stadig opp nye hull i bakken der gruva raser sammen.

– Der var det vel en gutt som var i ferd med å falle ned, sier han og peker på et delvis tildekket hull i bakken.

Nå gir Miljødepartementet 20 millioner kroner for å sikre de mest kritiske områdene rundt de freda bygningene.

I 1950, få år etter gruva stengte, raste det et stort område like ved Stigerstuggu, kalt Dagraset.

– Dagraset fortsatte å utvikle seg, og i 2018 skjedde ei større utglidning mot Stigerstuggu. Nå har vi kanskje en god meter igjen før den er i ferd med å falle ned i samme gropa, sier Haugland.

Trenger hjelp fra deg

DMF ønsker tips i Aktsomhetskartet som allerede ligger ute.

Der kan du som kommer over ukjente gruveåpninger, manglende eller dårlig sikra åpninger melde fra.

– For eksempel gjerder som har falt ned, eller igjenfylling som begynner å flytte litt på seg, sier Ingeborg Solberg.

Kartet ble utgitt i 2017, men nå ønsker de å gjøre det mer brukervennlig.

– Å tilgjengeliggjøre informasjon og synliggjøre hvor gruveåpningene vi har registrert er et viktig tiltak for å forebygge uønska hendelser, sier Solberg.

Hun sier også de har fått god hjelp av tilbakemeldinger fra folk som har brukt kartet om hvordan de skal forbedre det.