Norge gir 30 milliarder til nytt regnskogfond

2 hours ago 1

Fondet heter Tropical Forests Forever Facility – forkortet TFFF – og er rettet inn mot tropiske skoger.

Jonas Gahr Støre sa torsdag at Norge vil gi 30 milliarder kroner over de neste ti årene.

Det offentliggjorde den norske statsministeren under klimatoppmøtet i det brasilianske byen Belém.

– Å stoppe avskogingen er helt avgjørende for å begrense klimaendringene og tapet av natur. Verdens regnskoger kan ikke vente, sier Støre.

Les også: Støre kritisk til at USA dropper årets klimatoppmøte

Håper på 1250 milliarder

Fondet er lansert av Brasil i forkant av årets klimatoppmøte.

Tanken er å bygge opp et fond der avkastningen går til land som har klart å ta vare på regnskogen.

Brasil og Indonesia har allerede lovet å sette inn 1 milliard dollar hver i fondet. Håpet er at flere land vil melde seg under klimatoppmøtet.

Målet er å få inn 25 milliarder dollar. De pengene vil så bli brukt til å låne inn 100 milliarder dollar i private banker.

Håpet er dermed at fondet etter hvert skal bli på 125 milliarder dollar – rundt 1250 milliarder kroner.

Fondet er organisert slik at Norge gir et lån. Det lånet skal betales tilbake innen 2075.

Dette er klimatoppmøtet COP30

Hva håper man å oppnå på dette møtet?
COP30 arrangeres i Belém, Brasil, og er det 30. møtet i rekken.
Hovedmålsetningen for COP30 vil være å styrke avtaler som er inngått på tidligere COP-møter, og styrke internasjonalt samarbeid for å begrense global oppvarming ved å sørge for at Parisavtalen fortsatt står sterkt.
Det handler blant annet om tiltak for å redusere karbonutslipp, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og støtte til land som er særlig utsatt for klimaendringer. Bevaring av regnskog er også et gjennomgående tema, og det vil bli presentert et nytt fond for dette.
Hvorfor arrangeres møtet i utkanten av Amazonas, verdens største regnskog?
Brasil er vertskap for COP30. Over 50 prosent av Amazonas ligger i landet. Bevaring av klodens regnskoger er helt avgjørende for å unngå store klimaendringer. Ved å holde møtet ved regnskogen, håper man at de store utfordringene med bevaring av den vil få større oppmerksomhet.
Har verdens land greid å redusere klimautslippene siden 1992?
Nei. I følge ferske tall fra CICERO - senter for klimaforskning - har de globale utslippene av Co2 og andre klimagasser økt med over 60% siden 1992.
I den samme perioden har den globale konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren - som har direkte sammenheng med temperaturstigningen - økt med 20%.
De viktigste årsakene til at klimautslippene stiger er, kraftig befolkningsøkning, utslipp fra landbruk og mer industri og transport som innebærer bruk av kull, olje og gass.
Hvis utslippene har økt kraftig er vel de internasjonale klimaforhandlingene mislykket?
De fleste av verdens land har satt seg mål for hvor mye CO2 de skal kutte innen 2030 og 2035. Mange land har klart å redusere redusere utslippene.
Dette skyldes i stor grad at Parisavtalen og klimatoppmøtene har bidratt til oppmerksomhet om klimaproblemene.
Dette i sin tur har bidratt til utvikling av ny, fornybar energiproduksjon - som sol- og vind - og til utvikling av biler og andre transportmidler med lave eller ingen utslipp.
Fortsatt engasjement, økt samarbeid, og mer ambisiøse tiltak vil være avgjørende for å oppnå de globale klimamålene.

Sammenligner med oljefondet

Støre sier at det nye fondet minner vårt eget oljefond.

– Det gjør litt slik som vårt eget pensjonsfond. Det investerer og gir avkastning som vi bruker til formål på det norske statsbudsjettet, sier Støre.

Norge setter som betingelse at også andre land bidrar til fondet.

Blant annet krever Norge at vi ikke skal stå for mer enn 20 prosent av totalbeløpet.

Må komme i tillegg

Regnskogfondet har tro på det nye fondet og er fornøyd med at Norge går inn.

– Dette er et betydelig og viktig bidrag til regnskogen! Vi berømmer regjeringen for å komme til Belém med et ambisiøst bidrag i sekken, som et av de første landene som legger penger bak dette nye fondet, sier politisk sjef i Regnskogfondet, Julie Wentzel Frøland.

Hun sier at TFFF ikke bør gå på bekostning av eksisterende, fungerende arbeid gjennom klima- og skoginitiativet.

– Mange land vil ikke kunne motta utbetalinger fra TFFF før de har fått redusert avskogingen. Derfor tenker vi at dette må komme i tillegg til, og ikke på bekostning av, øvrig innsats på regnskogområdet, sier Frøland.

Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020

Avvik fra normal Snittemperatur

Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

Dette er klimatoppmøtet

Hva er egentlig klimatoppmøtet (COP)?
COP er et klimatoppmøte som årlig arrangeres av FN, der nesten alle verdens land møtes for å diskutere og bli enige om tiltak for å unngå menneskeskapte klimaendringer. COP står for "Conference of the parties". "Partene" referer til de nesten 200 landene som signerte den opprinnelige FN-klimaavtalen i 1992
Hvordan oppsto disse møtene?
I 1992 vedtok FN en klimakonvensjon i Rio de Janeiro i Brasil. I konvensjonen ble verdens land enige om å samarbeide for å stabilisere innholdet av klimagasser i atmosfæren. Det ble vedtatt å arrangere årlige, globale klimatoppmøter for å nå målet.
Hvordan foregår forhandlingene på COP?
Hvert land sender delegater som representerer landenes regjeringer. Delegatene diskuterer og forhandler om blant annet kutt i karbonutslipp, bevaring av regnskog og finansiering av klimatiltak for utviklingsland. Målet er å komme fram til resultater som alle land er enige om. Klimaministrene har egne møter, og statsledere møter også på COP og holder taler om klimapolitikk.
Hvorfor er det så mange deltakere på COP-konferansene?
På de årlige klimakonferansene har det vært opp til 85000 mennesker til stede. I tillegg til alle forhandlerne fra verdens land, ministrene og statsledere møter representanter for miljøorganisasjonene, olje- og gassindustrien og de fleste andre næringer som berører klimaet, for å prøve å påvirke resultatene av forhandlingene.
Hva er de største vanskeligste utfordringene COP prøver å løse?
Det vanskeligste er blant annet å få alle land til å forplikte seg til konkrete og ambisiøse mål om å kutte i klimagassutslippene. Det er også vanskelig å sikre økonomisk støtte til utviklingsland slik at de kan tilpasse seg klimaendringer, og sette ulike tiltak ut i livet.