Norge og Europa sender soldater til Grønland: – En start­gruppe, sier professor

De er ikke mange.

13 fra Tyskland. 15 fra Frankrike. Mellom én og tre fra Norge, Sverige, Storbritannia og Nederland, ifølge BBC.

Og selvsagt et ukjent antall fra Danmark. De ankom med et Hercules-fly sent onsdag kveld lokal tid.

Men selv om de er få, har soldatene som reiser fra Europa til Grønland, stor betydning:

– Det aller viktigste er at det viser et samarbeid og samhold mellom flere europeiske land, sier Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetspolitikk ved Universitetet i Tromsø (UiT), til NRK.

Og den lille kontingenten varsler trolig starten på noe langt større, mener hun.

Mer militære på Grønland

De europeiske soldatene utgjør et «utforskningsteam», ifølge Tyskland.

– Målet er å utforske måter for å sørge for sikkerheten i lys av russiske og kinesiske trusler i Arktis, skriver Forsvarsdepartementet i en uttalelse.

Soldatene skal hente inn informasjon om lokale forhold som er relevant for operasjoner og trening.

De franske soldatene er «fjelleksperter», sa Frankrikes president Emmanuel Macron, ifølge Reuters. Han åpner for at Frankrike kan sende flere soldater i dagene som kommer.

Samtidig varsler Danmark at de skal trappe opp tilstedeværelsen og antallet øvelser på Grønland.

– Fra og med i dag vil det være økt militær tilstedeværelse i og rundt Grønland – i nært samarbeid med Nato-allierte, skriver Danmarks forsvarsdepartement i en uttalelse.

Dette inkluderer militære fly, skip og soldater.

Øvelsene skal sørge for bedre evne til å ta imot styrker og gjennomføre militæroperasjoner, beskytte kritisk infrastruktur på Grønland og støtte øyas lokale myndigheter.

– Ikke et hyggelig møte

De europeiske soldatene som nå sendes til Grønland, er der trolig i forbindelse med opptrappingen av militær tilstedeværelse og øvelser, mener sikkerhetspolitikk-professor Gunhild Hoogensen Gjørv.

– Inntrykket jeg har fått, er at det handler om rekognosering, sier hun.

– Jeg tolker det nesten som en startgruppe. De første som skal få oversikt over situasjonen.

De ankommer kort tid etter et møtet mellom utenriksministrene fra Danmark, Grønland og USA, samt USAs visepresident J.D. Vance, i Washington på onsdag.

– Det var ikke et hyggelig møte, konkluderte Danmarks statsminister Mette Frederiksen i en post på Facebook.

Ulikt perspektiv i Det hvite hus

Frederiksen sa at partene ble enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å diskutere sikkerhet i Arktis.

– Det endrer imidlertid ikke at det er en fundamental uenighet der USAs ambisjon om å overta Grønland er intakt, understreket hun.

– Det er selvsagt alvorlig, og derfor fortsetter vi innsatsen for å forhindre at scenarioet blir virkelighet.

Det hvite hus har på sin side et helt annet syn på møtet.

– Det var et produktivt møte – et godt møte, sier USAs president Donald Trumps pressetalsperson Karoline Leavitt på en pressekonferanse torsdag kveld.

Hun sier at arbeidsgruppen skal diskutere hvordan USA kan anskaffe Grønland.

Etter å ha hørt uttalelsen reagerte Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen. Han var selv til stedet under møtet i USA.

– Det viser at dette blir veldig, veldig vanskelig, sier han til dansk TV 2.

Den lille gruppen soldater kan bli startskuddet for større militære operasjoner og øvelser. Men det har ingenting å si for Trump, ifølge Det hvite hus.

Men tross spenningene mellom USA, på den ene siden, og Danmark og Europa på den andre, handler ikke soldatene på Grønland om å skremme vekk USA og Trump, mener Gunhild Hoogensen Gjørv ved Universitetet i Tromsø.

Tvert imot kan det handle vel så mye om å blidgjøre den amerikanske presidenten.

Må demonstrere sin nytte

– Noe av kritikken fra Trump er at Danmark ikke har en sjanse for å forsvare Grønland, som han mener er strategisk og sikkerhetsmessig viktig for USA. Og derfor må USA eie den, sier Gunhild Hoogensen Gjørv.

Hun mener at øvelsene og opptrappingen av den militære tilstedeværelsen handler om å demonstrere overfor Trump at Danmark og europeiske allierte tar Nato-forpliktelsene sine på alvor.

– Til syvende og sist er det viktig å vise at Europa står for sikkerhetsgarantiene til hele Nato, inkludert USA, sier professoren.

– Det handler om vilje i Europa til å stå sammen. Rett og slett.

Lykkes man ikke, kan konsekvensene bli alvorlige. Da kan Europa havne på sidelinjen i et Arktis inndelt i stormaktenes interessesfærer: Med Russland på en side og USA på den andre, mener Gjørv.

Hvis Europa ikke klarer å vise USA at de er en viktig alliert, kan det også svekke amerikanernes villighet til å sørge for sikkerhetsgarantier til Europa. Ikke minst med atomvåpen, gjennom den såkalte atomparaplyen.

– Det er noe vi ikke vil miste, sier Gjørv.

– Så vi må fortsette å prøve å ha et godt samarbeid på noen måter med USA.

Men om Europa vil lykkes, gjenstår å se, ifølge professoren.

Europeiske soldater på Grønland vil ikke ha noen innvirkning på Trump, ifølge talsperson Karoline Leavitt.

– Jeg tror ikke europeiske soldater vil påvirke presidentens avgjørelser. Det påvirker heller ikke målet om å ta kontroll over Grønland, sier hun torsdag kveld.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: