Norsk forskning: Så lite skal til for å redusere risikoen for å dø tidlig

Vi er to uker ut i januar. Og for en del begynner motivasjonen bak nyttårsforsettene allerede å dabbe av.

Planen om et nytt og bedre liv møtte kanskje hverdagen litt hardere enn du hadde venta.

Men om du justerer forventningene litt, kan du likevel få til ei meningsfull forandring som kan bedre helsa.

Og, om mange av oss gjør det samme, kan vi redusere den samla risikoen for en tidlig død. Det viser resultatene av forskning på over 40.000 personer. 7874 av dem var nordmenn.

Mye å hente

Ulf Ekelund er professor ved Norges idrettshøgskole. I mange år har han forska på fysisk aktivitet og helse.

Han understreker at den nyeste studien til han og kollegaene, som blei publisert i anerkjente The Lancet i natt, ikke viser åssen hver enkelt av oss kan leve lenger. Men den viser hva som skjer med dødeligheten, eller risikoen for å dø, om vi som befolkning beveger oss mer.

– Det er de framfor alt som er veldig inaktive, som har de største helsegevinstene med å bli mer fysisk aktive, sier han.

Kan gi håp

– Jeg har jo hørt at man må trene minst 20 minutter, ellers har det ikke noen betydning, sier Thorbjørn Berntsen.

78-åringen fra Alta går på treningsstudio tre ganger i uka og resten av uka fyller han på med spaserturer.

Han mener studien kan gi håp for mange.

– Jeg tror mange ikke skjønner hvor lite som skal til. Både til å forlenge livet og ikke minst øke livskvaliteten, sier hobbytrimmeren.

Alt teller

De av oss som beveger seg aller minst, sitter stille over 12 timer av den våkne tida si.

Da kan en halvtime mindre tid på rumpa ha mye å si.

– For de mest stillesittende skulle det bety at vi potensielt kan minske andelen dødsfall med 3 prosent, forteller Ekelund.

– Kan det være nok å henge opp klær, for eksempel?

– Ja, det handler ikke om at du må ut og løpe.

Du kan for eksempel gå i rulletrappa, i stedet for å stå. Alle minutter teller med, men Ekelund sier et godt sted å begynne er å gå seg en tur.

Kan starte i det små

Forskerne har altså sett på bevegelsesmønstrene til folk i Norge, Sverige og USA.

Deltakerne hadde sensorer på hoftene sine for å registrerer hvor aktive de har vært.

I tillegg til å se hva som skjer når du bytter ut en halvtime eller time på sofaen med hvilken som helst form for bevegelse, så forskerne på hva som skjer når du gjør noe som du faktisk blir litt andpusten av.

Resultatene viser at kun fem minutter ekstra med moderat til hard fysisk aktivitet daglig kan forhindre mellom 6 og 10 prosent av alle dødsfall i løpet av et år, forteller Ekelund.

– Man kan starte smått, starte med en veldig liten mengde aktivitet, og forsøke å bygge opp, og kanskje komme opp mot en 20–25 minutter per dag.

Så mye er nemlig anbefalt av norske og internasjonale helsemyndigheter.

Men ifølge studien er det ikke nødvendig å være like aktiv som anbefalinga til myndighetene for å få en skikkelig helseeffekt.

Det finnes ei grense

For de aller fleste av oss vil altså mer aktivitet bidra til at vi kan leve lengre og friskere liv.

Men på ett punkt begynner helsegevinstene å flate ut.

Ekelund mener de som allerede sitter lite, det vil si mindre enn 8 timer om dagen, eller trener mye bør fortsette med det. De kan også gjerne øke aktivitetsnivået om de får det bedre av det, mener professoren.

Men på befolkningsnivå er det lite sannsynlig at mer aktivitet enn dette egentlig reduserer risikoen for tidlig død.

– De som går Birken er så aktive allerede, at de som gruppe trolig ikke minsker risikoen for tidlig død ved å øke aktiviteten med noen få minutter per dag, avslutter Ekelund.

Gleder seg til neste tur

I Alta er Berntsen er ferdig med sin daglige trim. 10 minus og vind stopper ikke denne karen fra å ta løs.

– Når man er ferdig er det godt å sette seg i godstolen. Fornøyd med seg sjøl, og der man faktisk gleder seg til neste tur, sier han.

Det danske selskapet Novo Nordisk tjente seg styrtrike på slankesprøyter. Men konkurransen er knallhard. Hør mer i «Oppdatert»