Norsk gass kan hindre grønn omstilling

KRONIKK: ANNE KARIN SÆTER

prosjektleder i Norsk klimastiftelse

Ny forskning slår sprekker i en av mytene om norsk gass, nemlig at gassen er klimavennlig. Et ferskt notat om forskningen heter «Gassen fanger» og er skrevet av forsker Katinka Holtsmark fra Økonomisk institutt ved UiO.

Notatet viser at det på kort sikt kan være fordeler med bruk av gass, men på lang sikt kan gass hemme investeringer i fornybar energi og bidra til at det blir større og ikke mindre klimagassutslipp.

Funnet burde få mange politikere til å endre både retorikk og politikk.

I denne valgkampen – og gjennom mange år – har det norske folk blitt fortalt at norsk gass er bra for klimaet.

Senterpartiet har for eksempel sagt at vi må «bruke naturgass for å bidra til klimakutt i utlandet når det erstatter kull og olje».

Høyre har sagt at «Norsk gass vil være en nødvendig bro til en fornybar fremtid». Og 22. august, på NRK radio, sa Frp at «olje og gass er veldig avgjørende for å få opp fornybar kraft».

Det er vanskelig å se hvordan oljen skal hjelpe EU i overgangen til fornybar energi, for olje brukes nesten ikke til kraftproduksjon, men det gjør gass. Og det er innenfor kraftproduksjonen at gassen kan konkurrere med et mer forurensende alternativ, nemlig kullkraft.

Kullargumentet er blitt brukt siden midten av 1990-tallet.

Oljebransjen og mange politikere har lagt stor vekt på at gassen kan erstatte kull, men de har ikke snakket om at gassen også konkurrerer mot fornybar energi.

De har blåst opp den siden av saken som passet dem best.

Oljebransjen har heller ikke snakket særlig mye om at det er en relativt liten andel – 29 prosent – av gassen som går til kraftproduksjon.

Mesteparten av gassen brukes til andre formål, som høy varme i industrien, oppvarming av bygg og produksjon av plast og andre produkter i petrokjemisk industripetrokjemisk industri En industri som bruker olje og gass til å lage kjemiske produkter som plast, gjødsel og andre materialer..

Siden det er en liten del av gassen som går til å lage strøm, og gassen konkurrerer mot vindkraft, solkraft og kjernekraft i tillegg til kullkraft, blir det til slutt en relativt liten del av gassen som faktisk erstatter kull.

Samtidig kan fornybar elektrisitet også kutte gassbehov i andre sektorer, ved at for eksempel varmepumper erstatter gass som kilde til oppvarming.

Uansett: Amerikansk forskning, og ny forskning fra økonomene Bård Harstad og Katinka Holtsmark, bekrefter at gass kan kutte utslipp fordi den erstatter kull. Mange kraftselskaper kan bytte mellom kull og gass i sin strømproduksjon, avhengig av hva som er mest lønnsomt.

Forskerne trekker så inn et nytt perspektiv, nemlig tid. Kullargumentet gjelder bare på kort sikt, i løpet av de nærmeste månedene eller årene.

Om ett eller flere tiår er det først og fremst fornybar energi som gassen konkurrerer mot.

Investeringene i fornybar kan utebli hvis markedet forventer mye ny gasskraft og lave kraftpriser.

Tilhengerne av gass har riktignok et godt argument i behovet for gass som balansekraft balansekraftEnergi som kan justeres opp eller ned for å balansere svingninger i produksjon fra uregulerbare energikilder som sol og vind..

Som en støttende venn til vindkraft og solkraft kan gassen spille en viktig rolle. Europeiske gasskraftverk kan skrus opp og ned avhengig av hvor mye vinden blåser og solen skinner.

For å sitere energiminister Terje Aasland: «Når EU lener seg mer på fornybar energi, så vil det jo være uregulerbar energi som trenger grunnlasten som gassen kan gi».

Det finnes flere andre måter å støtte uregulerbar fornybar energi på. Vi kan bruke biogassbiogassGass som produseres ved nedbrytning av organisk materiale, som matavfall eller husdyrgjødsel, og som kan brukes som en fornybar energikilde., vannkraft, batterier, grønt hydrogen og andre former for klimavennlig teknologi.

Men i en viss tidsperiode fremover vil gasskraftverk sikkert være viktige. Da bør de for øvrig utstyres med fangstanleggfangstanleggTeknologi som fanger opp og lagrer CO₂-utslipp fra kraftverk og industrianlegg for å hindre at de slipper ut i atmosfæren. slik at CO₂-en kan fanges og lagres, og ikke slippes ut.

Utfordringen for politikerne fremover blir å jobbe for å komme raskest mulig til lavutslippssamfunnet, og ikke bli stående og argumentere for gassen lengst mulig.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Når politikerne nå får informasjon om at gassen kan stå i veien for fornybar energi, er det ikke første gang.

F.eks. viste en utredning bestilt av LO og NHO i 2022, at høy aktivitet på sokkelen kan bremse den grønne omstillingen fordi oljebransjen binder opp kompetent arbeidskraft som trengs i omstillingen.

Hva bør så politikerne gjøre? Hvis de virkelig er opptatt av å kutte utslipp i Europa, kan de legge til rette for eksport av gass nå, i et kort perspektiv, men sørge for å stramme inn på fremtidig eksport.

Da ville signalet til næringsliv og myndigheter i EU og Storbritannia vært at Norges rolle som gassleverandør etter hvert blir mindre, og de får et ekstra dytt for å gjøre sine energisystemer uavhengig av gass.

Innstrammingen i fremtidig norsk eksport kan gjøres ved at det naturlige fallet i produksjon på sokkelen får gå sin gang, og at politikerne slutter å gi nye letetillatelser.

På den måten kan norsk gass faktisk bidra til store og varige klimakutt.