Norsk-israelske Mia brant opp sitt israelske pass

– Israel har på en måte alltid vært et paradis for meg, også vokser du opp, og så begynner du å se ting, sier Mia Sol Stølen.

Med en norsk mor og israelsk far har hun bodd flere år i Israel.

Hun forteller at en reise til Vestbredden i 2019 og krigen i Gaza åpnet øynene hennes.

– Det er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste når jeg legger meg, forteller hun og viser bilder på mobilen sin.

Bilder av sultende barn, lik som blir funnet i ruinene og utbombede hjem.

– Det er det verste jeg har sett i hele mitt liv. Det er ting jeg aldri kan glemme, sier hun og fortsetter:

– Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig at vi kan sitte i den privilegerte bobla her i Norge og bare bevitne det. Og ikke bare det, men være med på å finansiere det, for oljefondet er jo dypt investert i Israel.

Oljefondet har per 31. desember 2024 investert i 65 israelske selskaper, til en verdi av over 22 milliarder norske kroner.

Det har vært sterkt press på Finansdepartementet og Oljefondet om å trekke investeringer ut av Israel, blant annet fra FNs spesialrapportør Francesca Albanese.

I mai solgte fondet seg ut av et israelsk selskap: Paz Retail and Energy Ltd. (Paz), fordi det var uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til krenkelser av individers rettigheter i krig eller krisesituasjoner.

Til Dagsrevyen sier statsminister Jonas Gahr Støre at Oljefondet ikke skal være investert i selskaper som bryter folkeretten.

– Kan ikke reise tilbake

I dag er Mia Sol Stølen aktiv i Palestinakomiteen i Agder, som vararepresentant.

Engasjementet har kostet personlig, da far og resten av familien i Israel ikke lenger har kontakt med henne.

De siste årene har hun forsøkt å avslutte sitt israelske statsborgerskap, men de nødvendige dokumentene ligger hjemme i Israel hos familien hun ikke har kontakt med.

Så fant Stølen en video av en kvinne i Australia som satte fyr på eget pass under en propalestinsk demonstrasjon.

– Jeg tenkte det var en veldig god løsning.

– Hva tror du at du oppnår ved å brenne passet ditt?

– Jeg oppnår at jeg gjør noe aktivt i solidaritet med palestinere. For det som skjer når jeg har gjort det, er at jeg ikke kan reise tilbake. Akkurat som millioner av palestinere i verden som ikke har mulighet til å reise til hjemlandet sitt.

Israelske grupper kaller det for folkemord

Styreleder Mia Habib fra organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred mener at flere i Norge føler det samme som Mia Stølen.

– Vi ser det hos israelere og jøder over hele verden akkurat nå – en økende tendens til å ta tydelig avstand fra folkemordet. Noen forlater Israel. Stadig flere unge nekter militærtjeneste og brenner innkallingspapirene sine, noe som kan føre til fengselsstraff.

Samtidig er det vanskelig å tallfeste hvor mange som har endret syn og holdning.

Ifølge en meningsmåling fra den israelske avisen Walla i juni, var 67 prosent av israelere for å stanse krigen.

En undersøkelse fra tidligere i sommer viste at over 80 % av den jødiske befolkningen støtter konseptet med å utvise palestinere.

Denne uken har B'tselem og Physicians for Human Rights for første gang konkludert med at Israel begår folkemord.

De er to store menneskerettighetsgrupper i Israel.

Talsperson for den israelske regjeringen David Mencer sier at de avviser beskyldningene om folkemord.

– Rapportene oppfordrer verdenssamfunnet til å legge et helt annet press på Israel, sier Mia Habib fra Jødiske stemmer for rettferdig fred.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa denne uken at det skal komme inn nødhjelp til Gaza, etter sterkt press fra allierte som Storbritannia og Frankrike.

– En viktig protestform

– Hva tror du det har å si for Israel at folk fraskriver seg statsborgerskapet?

– Per i dag er det ikke mange nok som gjør det, til at det har en direkte effekt på israelske myndigheter. Men det er likevel en viktig protestform – en kraftfull symbolhandling som viser hvor ekstrem situasjonen er. Når folkemord pågår, må også virkemidlene være sterke.

NRK har også forsøkt å få Det Mosaiske Trossamfund i tale, uten hell.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: