Norsk oljebransje: Kan ha større utslipp enn de sier

For hvert tonn med klimagass som slippes ut på norske plattformer, må oljeselskapene betale. Om de klarer å kutte utslipp, går regningen ned.

Store deler av utslippene fra plattformene klarer selskapene å måle ganske presist.

Denne saken handler imidlertid om de utslippene de ikke er sikre på. Disse utslippene kommer fra fakkelsystemet.

Nye tall viser at målingene av disse utslippene til tider er svært usikre. Så usikre at de bryter loven.

Og det betyr at selskapene kan ha rapportert for høye eller for lave utslipp.

I strid med loven

Oljeselskapene må rapportere utslippene til myndighetene og betale avgifter.

Men siden 2023 har selskapene også vært pålagt å melde inn hvor stor usikkerheten er ved disse målingene. Og usikkerheten er svært stor, viser NRKs gjennomgang av disse rapportene.

Ifølge loven må målingene av fakling og naturgass til luft være innenfor en grense på 7,5 prosent usikkerhet (naturgass består hovedsakelig av den kraftige klimagassen metan).

NRKs gjennomgang viser at 43 av 58 plattformer på norsk sokkel i 2024 hadde mer usikre målinger enn loven tillater. Plattformene hadde for usikre målinger av enten fakling eller naturgass sluppet til luft, eller begge deler.

To av feltene drives av ConocoPhillips, tre av Aker BP, tre av Vår Energi og resten drives av Equinor.

Men det er ikke nødvendigvis noen konsekvenser av å bryte loven: Selskapene kan nemlig søke om unntak for grensen på 7,5 prosent.

Det er Sokkeldirektoratet som har bedt om rapportene om usikkerhet. Grunnen er å sikre at selskapene betaler riktig CO2-avgift til staten.

Dialog og veiledning kommer i første rekke, men overfor NRK utelukker ikke Sokkeldirektoratet bøter eller straffereaksjoner.

– Avvik fra regelverket følges opp og kan få konsekvenser, både økonomisk og for selskapets omdømme, sier pressetalsmann i Sokkeldirektoratet, Bjørn Rasen, til NRK.

Millioner av kroner for lite?

Hvis vi tar utgangspunkt i plattformen Statfjord B, så tilsier den store usikkerheten at fakkelen på plattformen kan ha sluppet ut hele 28,5 prosent mer CO₂ enn rapportert i 2024. Hvis dette maksnivået hadde vært en realitet, skulle Equinor ha betalt rundt 6 millioner kroner mer i avgifter og CO2-kvoter.

For den ene plattformen på Johan Sverdrup-feltet er det en teoretisk mulighet for at den kan ha sluppet ut 640 prosent mer naturgass til luft enn rapportert i 2024. Hvis dette maksnivået hadde slått til, skulle Equinor ha betalt over 30 millioner kroner mer i avgifter for plattformen.

Utslippene kunne imidlertid like gjerne vært mye lavere enn rapportert, og da har Equinor betalt for mye i avgifter, ifølge Sokkeldirektoratet.

Risikoen for at disse worst case-scenarioene inntreffer, er veldig lav, påpeker Sokkeldirektoratet. Dette er ytterpunkter. Det mest sannsynlige er at det reelle utslippet er nærmere det som selskapene har betalt for, ifølge Sokkeldirektoratet.

Dette er først og fremst en måleteknisk utfordring, forteller pressetalsmann i Equinor, Gisle Ledel Johannessen.

– Usikkerheten i målingene innebærer at utslippene kan være både lavere og høyere enn det som måles på hver plattform, og sannsynligheten er 50 prosent begge veier. Avvikene jevner seg derfor ut. Vi betaler avgifter basert på volum, ikke prosent, sier han.

Også ConocoPhillips sier det samme.

Avviser underrapportering

Johannessen i Equinor påpeker videre at det er gjort én utslippsmåling med droner på en annen Sverdrup-plattform. Og denne tyder på at selskapet trolig har overrapportert utslippene av naturgass.

Thormod Hope ser annerledes på det. Han har jobbet med utslipp fra fakling i flere tiår. Blant annet med å begrense utslipp fra Equinor sine plattformer på 90-tallet.

– Når selskapene er usikre på hvor mye klimagasser de slipper ut, så vil de selvfølgelig velge det laveste utslippstallet, sier Hope.

NRK har vært i kontakt med selskapene Equinor, AkerBP, Vår Energi og ConocoPhillips. Alle avviser påstanden fra Hope og at de systematisk har underrapport utslipp.

– Rapporteringen er konservativ, sier pressetalsmann Ole-Johan Faret i AkerBP.

– Det er viktig å understreke at usikkerhet ikke betyr underrapportering, sier kommunikasjonssjef Elisabeth Fiveland i ConocoPhillips.

Vår Energi understreker at de rapporterer utslipp i tråd med gjeldende regelverk, og at de samarbeider med myndighetene.

Pressetalsmann Johannsessen i Equinor sier at selskapet jobber for at målingene skal være så nøyaktige som mulig.

– Våre fagmiljøer jobber for å utvikle en god modell som kan måle faktisk usikkerhet i faklingsystemene. Og det har vi gjort i god dialog sammen med Sokkeldirektoratet, sier han.

Johannessen peker videre på at usikkerheten er høyere når utslippene er små. På den andre side: Der utslippene er høye, blir usikkerheten lavere.

– Så når vi ser på tallene fra Equinors fakling totalt sett på norsk sokkel, så beregner vi usikkerheten til å være godt under 5 prosent, sier Johannessen, og legger til at det viktigste for å kutte faklingsrelaterte klimagassutslipp, er å fakle minst mulig.

– Dette har Equinor jobbet systematisk med over lang tid og vi er verdensledende på området, sier han.

– Få som har kunnskap

Thormod Hope synes at det er på høy tid at myndighetene kommer på banen når det gjelder disse utslippene.

– Oljeselskapene har stort sett fått gjøre som de vil. Det er få som har innsyn i og har kunnskap om hva de driver på med, bortsett fra oljeselskapene selv. Systemene er komplekse. Derfor er det også få innen oljeselskapene som har full oversikt, sier Hope.

Sokkeldirektoratet ønsker ikke å kommentere utspillet. Pressetalsmann Johannessen i Equinor kjenner seg imidlertid ikke igjen i denne framstillingen.

– Vi er underlagt et omfattende tilsynsregime og bruker mye ressurser og kompetanse på å sikre korrekt rapportering til myndighetene, sier han.

Pressetalsmann Faret i AkerBP følger opp.

– Dette stemmer ikke med Aker BPs erfaring. Fakling reguleres strengt hos oss, med klare kjøreregler og prosedyrer for å minimere utslipp, både i normale- og avvikssituasjoner, sier han.

– Må bli bedre

Forsker ved Cicero, Robbie Andrew, mener det er viktig å ha presise målinger av klimautslipp.

– Man klarer ikke å gjøre noe med det man ikke måler. Vi må redusere utslipp. Vi må vite hvor de utslippene skjer, sier han.

Forsker Daniel Franklin Krause ved Sintef jobber med å måle metanutslipp fra plattformer. Han er enig i at tallene ikke er gode nok, men advarer samtidig mot å fokusere for mye på dem: Det viktigste er at selskapene gjør noe med utslippene, påpeker han.

– Vi må se på det store bildet: Er dataene gode nok til at vi kan handle på dem?

Ifølge Krause vil målingene bli bedre framover. De tre største selskapene på norsk sokkel, Equinor, Aker BP og Vår Energi, har nemlig forpliktet seg til FNs arbeid med å kutte metan i olje- gassindustrien. Å få på plass bedre målinger er en del av dette.

– Det er en generell enighet om at dette må bli bedre, sier Krause.