NTNU-rapport: Fjern nedskriving av studielån og gratis barnehage

– Jeg synes man skal beholde de tiltakene som finnes, sier småbarnsfar Espen Koppen.

Han er blant dem som har gått mot strømmen da han i fjor valgte å flytte hjem til Finnmark.

I en årrekke har folk i Nord-Troms og Finnmark betalt mindre skatt og fått slettet studiegjelda. De siste årene har også barnehagene vært gratis.

Godene er ment å stoppe fraflyttingen fra Nord.

Men forskere på NTNU slår bein på politikken som fikk Espen Koppen til å flytte til Finnmark.

De mener andre tiltak vil være mye bedre.

Foreslår lavere skatt

– Vi argumenterer for at den viktigste gruppen å nå er dem som flytter minst – når man har unger i skolealder. Derfor må tiltakene være gunstige for denne gruppa, sier Torberg Falch.

Han er professor ved institutt for samfunnsøkonomi på NTNU, og står sammen med kollega Lars-Erik Borge bak rapporten.

Falch mener at store tiltak, som lavere skatt, er mer effektive for langvarig bosetting enn mange små.

– Det treffer alle. For den enkelte vil det gjelde så lenge man bor i Finnmark, uavhengig om barna blir eldre eller studielånet blir mindre, sier forskeren.

Dagens tiltak i nord gjør bare at Finnmark blir et slags «opplæringskontor», ifølge Falch.

– Etter ganske få år vil man ha fått utnyttet nedskrivningene og fått studielånet betydelig redusert. Da blir ordningen ikke like gunstig lenger. Man er kvalifisert, har fått første opplæring, blitt mer produktiv, får høyere lønn – og da er det ikke lenger noen særlig gevinst ved å bo i Finnmark.

Uenig i et av forslagene

Espen Koppen støtter det fleste av forslagene, men er uenig i å fjerne de eksisterende statlige tiltakene.

– Man ser at det er litt vekst i enkelte kommuner. Man får velutdannede folk til kommuner nettopp på grunn av nedskriving av studielån. Det er viktig å tenke på, sier Koppen.

Han innrømmer at også for ham var disse tiltakene avgjørende. Men han etterlyser flere.

– Å ha frihet på ettermiddagen til å gjøre ting har veldig mye å si for oss småbarnsforeldre.

Derfor, mener han, bør det komme flere tilbud for å få unge til å bli værende i det nordligste fylket.

– Hvis min sønn skal vokse opp her, er det veldig viktig at han har et valg, ikke bare fotball. Det er viktig at man har noe å tilby ungene.

Småbarnsfaren savner også en sosial arena for seg selv.

– Ekstraordinære virkemidler må inn

Fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jakob Bønå (H), mener rapporten bekrefter noe han har pekt på i lang tid.

– Her må det noen tiltak til. Og det må ekstraordinære virkemidler inn både for å bremse utflyttingen, men også øke tilflyttingen.

Finnmark fylkesting behandlet rapporten i mars 2025. Politikerne viste seg til å være uenige i forslaget om å kutte ned på dagens ordninger.

– Når man har innført det i nesten 200 andre kommuner, kan vi ikke bare trekke det ut av Finnmark og si at vi ikke vil ha det. Det står på en nasjonal kvote, sier fylkesordføreren.

Bønå viser til Svalbard der personskatt har hatt positiv effekt på befolkningstallet.

Han tror det kan ta noen år å få nasjonale politikere med på en lignende ordning for Finnmark.

– Vi kan ikke sammenligne oss direkte med Svalbard. Men personskatt er åpenbart en sak som man bør ta til seg og bearbeide for å styrke bosettingsgrunnlaget i Finnmark, sier han.

– Da må vi levere

Stortingsrepresentant for Finnmark Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap) mener at det er viktig å vurdere tiltak som enda lavere skatt enn i dag – men ikke på bekostning av eksisterende ordninger.

– Jeg tror tiltakene vi har innført nå, er tiltak som treffer alle, sier han.

Rafaelsen mener regjeringen gjør sitt. Han viser til at Finnmarksfradraget ble økt med nesten 10.000 kroner i fjor og øker barnetrygd med 500 kroner fra oktober.

Men regjeringen må levere ytterligere, sier han.

– Skal vi ha virkemidler som gjør at det er attraktivt å bo, vokse opp, etablere seg i livet her. Da handler det også om arbeid, helsetjenester og samferdsel. Da må vi levere.

Ønsker Svalbardsskatt

Geir Iversen (Sp), stortingsrepresentant for Finnmark, mener fylket bør få mer penger.

– Vi har penger nok til å iverksette tiltak på et helt annet nivå enn vi har gjort nå, sier han.

Svalbardskatt for tiltakssonen, økte midler til Husbanken for å løse problemet med manglende boliger, flere frie midler til kommuner for å skape aktivitet, enda større krav om å bearbeide fisk lokalt – er noen av forslag Iversen har for Finnmark.

Men han sier klart nei til å fjerne de eksisterende ordningene.

– Tingene skal ikke forsvinne, mener jeg. Vi kan ikke ta vekk tiltak som funker godt. Vi må heller få flere tiltak for å få det til.

Flere drar sørover

Espen Koppen ser selv at folk flytter fra hans hjemkommune.

– Det er bekymringsverdig. Man vil at det skal være stikk motsatt, at folk kommer hit. Men det er dessverre flere og flere som tar flyttelass og drar sørover, sier han.

I noen år til blir Espen sikkert værende. Men han kan ikke garantere at han blir boende i Øst-Finnmark resten av livet.

– Store deler av min vennekrets bor i Tromsø. Og ingen av dem har noen intensjoner om å komme tilbake hit. Det er synd, for det er personer som har god utdanning, men her er det ikke jobber til dem.